Skribenter
87 027
redigeringer
→Arrestasjoner
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Arrestasjoner == | == Arrestasjoner == | ||
{{thumb| | {{thumb|Lov om meldeplikt for jøder tittelblad.JPG|Tittelbladet til ''[[Lov om meldeplikt for jøder]]'' av 17. november 1942.}} | ||
Den [[25. oktober]] [[1942]] kom det ordre fra Berlin om at alle mannlige jøder i Norge skulle arresteres. De fleste av disse ble internert i [[Berg interneringsleir]] utenfor [[Tønsberg]]. Det var på dette tidspunkt rundt 1800 jøder i Norge. Dette ble utført av [[Statspolitiet]] og av ordinært politi og lensmenn. Dagen etter kom [[Vidkun Quislings andre regjering|Quisling-regjeringen]] med en lov om inndragning av jødenes formuer, og den [[17. november]] kom en lov om meldeplikt for jøder. | Den [[25. oktober]] [[1942]] kom det ordre fra Berlin om at alle mannlige jøder i Norge skulle arresteres. De fleste av disse ble internert i [[Berg interneringsleir]] utenfor [[Tønsberg]]. Det var på dette tidspunkt rundt 1800 jøder i Norge. Dette ble utført av [[Statspolitiet]] og av ordinært politi og lensmenn. Dagen etter kom [[Vidkun Quislings andre regjering|Quisling-regjeringen]] med en lov om inndragning av jødenes formuer, og den [[17. november]] kom en lov om meldeplikt for jøder som fulgte det tyske Nürnberg-prinsippet, med inndeling i full-, halv- og kvartjøder. | ||
{{Utdypende artikkel|Lov om meldeplikt for jøder}} | |||
Omtrent samtidig, det er uklart akkurat når, kom det en fjernskivermelding fra [[Reichssicherheitshauptamt]] i [[Berlin]] til [[Sipo]] i Norge om at jødespørsmålet i Norge skulle «undersøkes og løses i overensstemmelse med den norske regjerings ønske». SS-Hauptsturmführer [[Wilhelm Wagner]] meddelte da [[Karl A. Marthinsen]], sjefen for [[Statspolitiet]] tirsdag [[24. november]] kl 20:00 at «alle jøder» med «'''J'''» i legitimasjonspapirene, samt deres familier skulle «evakueres», herunder også innlagte på sykehus. Det ble ikke direkte uttalt arrestasjon av barn, noe det norske politiet hadde ingen erfaring med, men det lå implisitt. Hele aksjonen måtte være avsluttet innen 26. november kl 15:00, da det var skaffet skipstransport med avgang fra Oslo havn til dette tidspunktet. | Omtrent samtidig, det er uklart akkurat når, kom det en fjernskivermelding fra [[Reichssicherheitshauptamt]] i [[Berlin]] til [[Sipo]] i Norge om at jødespørsmålet i Norge skulle «undersøkes og løses i overensstemmelse med den norske regjerings ønske». SS-Hauptsturmführer [[Wilhelm Wagner]] meddelte da [[Karl A. Marthinsen]], sjefen for [[Statspolitiet]] tirsdag [[24. november]] kl 20:00 at «alle jøder» med «'''J'''» i legitimasjonspapirene, samt deres familier skulle «evakueres», herunder også innlagte på sykehus. Det ble ikke direkte uttalt arrestasjon av barn, noe det norske politiet hadde ingen erfaring med, men det lå implisitt. Hele aksjonen måtte være avsluttet innen 26. november kl 15:00, da det var skaffet skipstransport med avgang fra Oslo havn til dette tidspunktet. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Arrestasjonene ble organisert av politiinspektør [[Knut Rød]] i [[Statspolitiet]], og i [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] gjennomført av mannskaper fra Statspolitiet, i tillegg hadde Rød rekvirert 60 tjenestemenn fra kriminalpolitiet i Oslo, rundt 100 fra beredskapsavdelingen, 60 menn fra [[hirden]] og 30 fra [[Germanske SS Norge]], det var utelukkende norske mannskaper. I tillegg til disse 300 operative mannskapene ble det også rekvirert 100 drosjer. Styrken ble delt inn i 100 patuljer á tre mann og en drosje til disposisjon. De internerte på Berg skulle samtidig fraktes til Oslo havn og skipes ut sammen med de som skulle arresteres i Oslo og Aker, og 62 som var internerte på [[Bredtveit fangeleir|Bredtvedt]]. Rød skulle også sørge for arrestasjon av familier på Sørlandet og Vestlandet, om mulig også Bergen og Trondheim, og sørge for transport og opphold for disse i Oslo til de kunne skipes ut. De jødene som ble arrestert og brakt til Oslo 24. og 25. november ble anbrakt i gymnastikksalen i Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen]]. | Arrestasjonene ble organisert av politiinspektør [[Knut Rød]] i [[Statspolitiet]], og i [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] gjennomført av mannskaper fra Statspolitiet, i tillegg hadde Rød rekvirert 60 tjenestemenn fra kriminalpolitiet i Oslo, rundt 100 fra beredskapsavdelingen, 60 menn fra [[hirden]] og 30 fra [[Germanske SS Norge]], det var utelukkende norske mannskaper. I tillegg til disse 300 operative mannskapene ble det også rekvirert 100 drosjer. Styrken ble delt inn i 100 patuljer á tre mann og en drosje til disposisjon. De internerte på Berg skulle samtidig fraktes til Oslo havn og skipes ut sammen med de som skulle arresteres i Oslo og Aker, og 62 som var internerte på [[Bredtveit fangeleir|Bredtvedt]]. Rød skulle også sørge for arrestasjon av familier på Sørlandet og Vestlandet, om mulig også Bergen og Trondheim, og sørge for transport og opphold for disse i Oslo til de kunne skipes ut. De jødene som ble arrestert og brakt til Oslo 24. og 25. november ble anbrakt i gymnastikksalen i Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen]]. | ||
{{thumb|Kart over Auschwitz og omegn, 1944.jpg|Kart over anleggene i [[Auschwitz]] i 1944. De deporterte norske jødene ble sendt til Birkenau og ble tatt av godsvognene og sortert på «Judenrampe» som ligger der hvor sidesporet til Birkenau tar av.}} | |||
Deportasjonene begynte så den [[26. november]], da en stor gruppe ble sendt med [[D/S «Donau»]], under brutalitet og hjerteskjærende scener. Men det var enkelte som allerede var deportert for eksempel ble [[Moritz Rabinowitz]] sendt til Tyskland med «[[Monte Rosa]]» allerede den 22. mai 1941, og [[Mirjam Kristiansen]] ble sendt med «Donau» i november samme år. | Deportasjonene begynte så den [[26. november]], da en stor gruppe ble sendt med [[D/S «Donau»]], under brutalitet og hjerteskjærende scener. Men det var enkelte som allerede var deportert for eksempel ble [[Moritz Rabinowitz]] sendt til Tyskland med «[[Monte Rosa]]» allerede den 22. mai 1941, og [[Mirjam Kristiansen]] ble sendt med «Donau» i november samme år. | ||