Deportasjonen av jødene: Forskjell mellom sideversjoner

 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Minnesteiner for Holocaust-ofre Iduns gate Oslo.jpg|Minnesteiner for Holocaust-ofre nedfelt i fortauet utenfor Iduns gate 2 i Oslo. Her bodde seks jøder som alle ble deportert og drept.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|URN NBN no-nb digifoto 20180105 00083 krgstr 00610.jpg|D/S «Donau» legger ut fra Akershuskaia i Oslo 26. november med 529 jøder ombord.|Georg W. Fossum}}
{{thumb|Minnesteiner for Holocaust-ofre Iduns gate Oslo.jpg|Minnesteiner for Holocaust-ofre nedfelt i fortauet utenfor Iduns gate 2 i Oslo. Her bodde seks jøder som alle ble deportert og drept.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Jødedeportasjonsmonumentet i Oslo.JPG|Jødedeportasjonsmonumentet av Anthony Gormley står ved Vippetangkaia i Oslo.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Jødedeportasjonsmonumentet i Oslo.JPG|Jødedeportasjonsmonumentet av Anthony Gormley står ved Vippetangkaia i Oslo.|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[Deportasjonen av jødene]]''' var en del av den tyske planen om å utrydde [[jødedommen|jødene]] under [[andre verdenskrig]]. 773 jøder ble sendt fra Norge til [[konsentrasjonsleir]]ene. Bare 34 av dem overlevde krigen<ref>Det er ikke sikkert det er mulig å få en fullstendig oversikt over hvem som ble deportert, hvem som ble drept, hvem som flyktet og hvem som overlevde. Tallene 773 og 34 er hentet fra Bjarte Brulands ''Holocaust i Norge'' (2017) og fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2011. </ref>. Et større antall, i overkant av 1000, klarte å flykte og unngikk dermed [[holocaust|massemordet]].  
'''[[Deportasjonen av jødene]]''' var en del av den tyske planen om å utrydde [[jødedommen|jødene]] under [[andre verdenskrig]]. 773 jøder ble sendt fra Norge til [[konsentrasjonsleir]]ene. Bare 34 av dem overlevde krigen<ref>Det er ikke sikkert det er mulig å få en fullstendig oversikt over hvem som ble deportert, hvem som ble drept, hvem som flyktet og hvem som overlevde. Tallene 773 og 34 er hentet fra Bjarte Brulands ''Holocaust i Norge'' (2017) og fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2011. </ref>. Et noe større antall, i overkant av 1000, klarte å flykte og unngikk dermed [[holocaust|massemordet]].  


== Innledende tiltak ==
== Innledende tiltak ==
Linje 7: Linje 8:


I oktober [[1941]] tok sjefen for [[Sipo|det tyske sikkerhetspoliti]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]] initiativ til [[J-stempling|stempling av legitimasjonspapirene]] til de norske jødene med en rød '''J''', og 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser pålegg om dette gjennom ''Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder'' innen 1. mars samme år. Det ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom. Omtrent samtidig gikk det ut et pålegg til alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge om innen 7. mars å fylle ut et spørreskjema, «[[Spørreskjema for jøder i Norge]]» fra [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor og levere dette inn på sin nærmeste politistasjon. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen.
I oktober [[1941]] tok sjefen for [[Sipo|det tyske sikkerhetspoliti]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]] initiativ til [[J-stempling|stempling av legitimasjonspapirene]] til de norske jødene med en rød '''J''', og 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser pålegg om dette gjennom ''Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder'' innen 1. mars samme år. Det ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom. Omtrent samtidig gikk det ut et pålegg til alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge om innen 7. mars å fylle ut et spørreskjema, «[[Spørreskjema for jøder i Norge]]» fra [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor og levere dette inn på sin nærmeste politistasjon. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen.
Disse tiltakene viser tydelig at deportasjonen ikke, som det til tider er sagt, var startskuddet for holocaust i Norge, men heller kulminasjonen av stadig mer inngripende tiltak retta mot den jødiske befolkninga.


== Arrestasjoner ==
== Arrestasjoner ==
Linje 15: Linje 18:


Samtidig var den en rekke [[Antisemittisme|antisemittiske]] artikler i norske aviser, særlig med henvisning til Martin Luthers antisemittiske utfall som ble sitert i stor utstrekning.
Samtidig var den en rekke [[Antisemittisme|antisemittiske]] artikler i norske aviser, særlig med henvisning til Martin Luthers antisemittiske utfall som ble sitert i stor utstrekning.
 
{{thumb|Knut Rød 1945.jpg|[[Knut Rød]] organiserte deportasjonene, her fotografert i forbindelse med hans arrestasjon i 1945. Rød ble frifunnet for bistand til fienden i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]].|Torgeir Ekerholt Sæveraas/[[Riksarkivet]]}}
Arrestasjonene ble organisert av politiinspektør [[Knut Rød]] i [[Statspolitiet]], og i [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] gjennomført av mannskaper fra Statspolitiet, i tillegg hadde Rød rekvirert 60 tjenestemenn fra kriminalpolitiet i Oslo, rundt 100 fra beredskapsavdelingen, 60 menn fra [[hirden]] og 30 fra [[Germanske SS Norge]], det var utelukkende norske mannskaper. I tillegg til disse 300 operative mannskapene ble det også rekvirert 100 drosjer. Styrken ble delt inn i 100 patuljer á tre mann og en drosje til disposisjon. De internerte på Berg skulle samtidig fraktes til Oslo havn og skipes ut sammen med de som skulle arresteres i Oslo og Aker, og 62 som var internerte på [[Bredtveit fangeleir|Bredtvedt]]. Rød skulle også sørge for arrestasjon av familier på Sørlandet og Vestlandet, om mulig også Bergen og Trondheim, og sørge for transport og opphold for disse i Oslo til de kunne skipes ut. De jødene som ble arrestert og brakt til Oslo 24. og 25. november ble anbrakt i gymnastikksalen i Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen]].  
Arrestasjonene ble organisert av politiinspektør [[Knut Rød]] i [[Statspolitiet]], og i [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] gjennomført av mannskaper fra Statspolitiet, i tillegg hadde Rød rekvirert 60 tjenestemenn fra kriminalpolitiet i Oslo, rundt 100 fra beredskapsavdelingen, 60 menn fra [[hirden]] og 30 fra [[Germanske SS Norge]], det var utelukkende norske mannskaper. I tillegg til disse 300 operative mannskapene ble det også rekvirert 100 drosjer. Styrken ble delt inn i 100 patuljer á tre mann og en drosje til disposisjon. De internerte på Berg skulle samtidig fraktes til Oslo havn og skipes ut sammen med de som skulle arresteres i Oslo og Aker, og 62 som var internerte på [[Bredtveit fangeleir|Bredtvedt]]. Rød skulle også sørge for arrestasjon av familier på Sørlandet og Vestlandet, om mulig også Bergen og Trondheim, og sørge for transport og opphold for disse i Oslo til de kunne skipes ut. De jødene som ble arrestert og brakt til Oslo 24. og 25. november ble anbrakt i gymnastikksalen i Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen]].  
{{thumb|Kart over Auschwitz og omegn, 1944.jpg|Kart over anleggene i [[Auschwitz]] i 1944. De deporterte norske jødene ble sendt til Birkenau og ble tatt av godsvognene og sortert på «Judenrampe» som ligger der hvor sidesporet til Birkenau tar av.}}
{{thumb|Kart over Auschwitz og omegn, 1944.jpg|Kart over anleggene i [[Auschwitz]] i 1944. De deporterte norske jødene ble sendt til Birkenau og ble tatt av godsvognene og sortert på «Judenrampe» som ligger der hvor sidesporet til Birkenau tar av.}}
Linje 35: Linje 38:
* [[M/S «Gotenland»]]: 158 personer (25. februar 1943).
* [[M/S «Gotenland»]]: 158 personer (25. februar 1943).


Etter februar 1943 var der igjen bare enkeltpersoner som ble sendt med forskjellige skip, totalt tolv personer fra norske havner og tre norske jøder som ble sendt fra [[Amsterdam]] til Thersienstadt.
Etter februar 1943 var der igjen bare enkeltpersoner som ble sendt med forskjellige skip, totalt tolv personer fra norske havner og tre norske jøder som ble sendt fra [[Amsterdam]] til Theresienstadt.


==Galleri==
==Galleri==
<gallery widths=200 heights=200>
<gallery widths="200" heights="200">
Fil:Jødisk minnesmerke Østre gravlund.jpg|Minnesmerke på Østre gravlund i Oslo over de norske jødene som ble drept. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}}
Fil:Jødisk minnesmerke Østre gravlund.jpg|Minnesmerke på Østre gravlund i Oslo over de norske jødene som ble drept. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}}
Fil:MS Gotenland.jpg|[[M/S «Gotenland»]]{{byline|United States Holocaust Memorial Museum, courtesy of Oskar Mendelsohn|1943}}
Fil:MS Gotenland.jpg|[[M/S «Gotenland»]]{{byline|United States Holocaust Memorial Museum, courtesy of Oskar Mendelsohn|1943}}
Linje 46: Linje 49:


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
<references/>
<references />


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 59: Linje 62:
* Michelet, Marte: ''Hva visste hjemmefronten?'', Gyldendal (2018) ISBN 978-82-055-0410-3
* Michelet, Marte: ''Hva visste hjemmefronten?'', Gyldendal (2018) ISBN 978-82-055-0410-3


== Eksterne linker ==
*[https://tv.nrk.no/se?v=OFAA19000106 Holocaust - Tidsvitner (NRK-program)]


[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Holocaust]]
Skribenter
87 027

redigeringer