Skribenter
87 027
redigeringer
→Arrestasjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I oktober [[1941]] tok sjefen for [[Sipo|det tyske sikkerhetspoliti]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]] initiativ til [[J-stempling|stempling av legitimasjonspapirene]] til de norske jødene med en rød '''J''', og 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser pålegg om dette gjennom ''Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder'' innen 1. mars samme år. Det ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom. Omtrent samtidig gikk det ut et pålegg til alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge om innen 7. mars å fylle ut et spørreskjema, «[[Spørreskjema for jøder i Norge]]» fra [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor og levere dette inn på sin nærmeste politistasjon. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen. | I oktober [[1941]] tok sjefen for [[Sipo|det tyske sikkerhetspoliti]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]] initiativ til [[J-stempling|stempling av legitimasjonspapirene]] til de norske jødene med en rød '''J''', og 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser pålegg om dette gjennom ''Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder'' innen 1. mars samme år. Det ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom. Omtrent samtidig gikk det ut et pålegg til alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge om innen 7. mars å fylle ut et spørreskjema, «[[Spørreskjema for jøder i Norge]]» fra [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor og levere dette inn på sin nærmeste politistasjon. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen. | ||
Disse tiltakene viser tydelig at deportasjonen ikke, som det til tider er sagt, var startskuddet for holocaust i Norge, men heller kulminasjonen av stadig mer inngripende tiltak retta mot den jødiske befolkninga. | |||
== Arrestasjoner == | == Arrestasjoner == | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
Samtidig var den en rekke [[Antisemittisme|antisemittiske]] artikler i norske aviser, særlig med henvisning til Martin Luthers antisemittiske utfall som ble sitert i stor utstrekning. | Samtidig var den en rekke [[Antisemittisme|antisemittiske]] artikler i norske aviser, særlig med henvisning til Martin Luthers antisemittiske utfall som ble sitert i stor utstrekning. | ||
{{thumb|Knut Rød 1945.jpg|[[Knut Rød]] organiserte deportasjonene, her fotografert i forbindelse med hans arrestasjon i 1945. Rød ble frifunnet for bistand til fienden i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]].|Torgeir Ekerholt Sæveraas/[[Riksarkivet]]}} | |||
Arrestasjonene ble organisert av politiinspektør [[Knut Rød]] i [[Statspolitiet]], og i [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] gjennomført av mannskaper fra Statspolitiet, i tillegg hadde Rød rekvirert 60 tjenestemenn fra kriminalpolitiet i Oslo, rundt 100 fra beredskapsavdelingen, 60 menn fra [[hirden]] og 30 fra [[Germanske SS Norge]], det var utelukkende norske mannskaper. I tillegg til disse 300 operative mannskapene ble det også rekvirert 100 drosjer. Styrken ble delt inn i 100 patuljer á tre mann og en drosje til disposisjon. De internerte på Berg skulle samtidig fraktes til Oslo havn og skipes ut sammen med de som skulle arresteres i Oslo og Aker, og 62 som var internerte på [[Bredtveit fangeleir|Bredtvedt]]. Rød skulle også sørge for arrestasjon av familier på Sørlandet og Vestlandet, om mulig også Bergen og Trondheim, og sørge for transport og opphold for disse i Oslo til de kunne skipes ut. De jødene som ble arrestert og brakt til Oslo 24. og 25. november ble anbrakt i gymnastikksalen i Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen]]. | Arrestasjonene ble organisert av politiinspektør [[Knut Rød]] i [[Statspolitiet]], og i [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] gjennomført av mannskaper fra Statspolitiet, i tillegg hadde Rød rekvirert 60 tjenestemenn fra kriminalpolitiet i Oslo, rundt 100 fra beredskapsavdelingen, 60 menn fra [[hirden]] og 30 fra [[Germanske SS Norge]], det var utelukkende norske mannskaper. I tillegg til disse 300 operative mannskapene ble det også rekvirert 100 drosjer. Styrken ble delt inn i 100 patuljer á tre mann og en drosje til disposisjon. De internerte på Berg skulle samtidig fraktes til Oslo havn og skipes ut sammen med de som skulle arresteres i Oslo og Aker, og 62 som var internerte på [[Bredtveit fangeleir|Bredtvedt]]. Rød skulle også sørge for arrestasjon av familier på Sørlandet og Vestlandet, om mulig også Bergen og Trondheim, og sørge for transport og opphold for disse i Oslo til de kunne skipes ut. De jødene som ble arrestert og brakt til Oslo 24. og 25. november ble anbrakt i gymnastikksalen i Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen]]. | ||
{{thumb|Kart over Auschwitz og omegn, 1944.jpg|Kart over anleggene i [[Auschwitz]] i 1944. De deporterte norske jødene ble sendt til Birkenau og ble tatt av godsvognene og sortert på «Judenrampe» som ligger der hvor sidesporet til Birkenau tar av.}} | {{thumb|Kart over Auschwitz og omegn, 1944.jpg|Kart over anleggene i [[Auschwitz]] i 1944. De deporterte norske jødene ble sendt til Birkenau og ble tatt av godsvognene og sortert på «Judenrampe» som ligger der hvor sidesporet til Birkenau tar av.}} | ||