291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{ikke koord}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Deportasjonen av jødene]]''' var en del av den tyske planen om å utrydde [[jødedommen|jødene]] under [[andre verdenskrig]]. 771 jøder ble sendt fra Norge til [[konsentrasjonsleir]]ene. Bare 34 av dem overlevde krigen<ref>Det er ikke sikkert det er mulig å få en fullstendig oversikt over hvem som ble deportert, hvem som ble drept, hvem som flyktet og hvem som overlevde. Tallene 771 og 34 er hentet fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2011. </ref>. Et større antall, i overkant av 1000, klarte å flykte og unngikk dermed [[holocaust|massemordet]]. | '''[[Deportasjonen av jødene]]''' var en del av den tyske planen om å utrydde [[jødedommen|jødene]] under [[andre verdenskrig]]. 771 jøder ble sendt fra Norge til [[konsentrasjonsleir]]ene. Bare 34 av dem overlevde krigen<ref>Det er ikke sikkert det er mulig å få en fullstendig oversikt over hvem som ble deportert, hvem som ble drept, hvem som flyktet og hvem som overlevde. Tallene 771 og 34 er hentet fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2011. </ref>. Et større antall, i overkant av 1000, klarte å flykte og unngikk dermed [[holocaust|massemordet]]. | ||
I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. I oktober [[1941]] begynte man å kalle inn jøder til politistasjoner og lensmannskontorer for å stemle en stor, rød J i passene deres. Det ble også utført en diskret men omfattende registrering av jødisk eiendom. Det gikk også ut et spørreskjema, «Jøder i Norge», fra det tyske [[Sipo]] til alle politistasjoner. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen. | I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. Den første runden med arrestasjoner kom sommeren 1941, etter det tyske angrepet på Sovjetunionen. Da ble en rekke mannlige jøder født i Russland (herunder de baltiske landene) pågrepet. Mange av dem ble løslatt etter nokså kort tid, men en del ble sittende lenger, og ble til slutt sendt i konsentrasjonsleir den deportasjonene begynte. I oktober [[1941]] begynte man å kalle inn jøder til politistasjoner og lensmannskontorer for å stemle en stor, rød J i passene deres. Det ble også utført en diskret men omfattende registrering av jødisk eiendom. Det gikk også ut et spørreskjema, «Jøder i Norge», fra det tyske [[Sipo]] til alle politistasjoner. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen. | ||
Den [[25. oktober]] [[1942]] kom det ordre fra Berlin om at alle mannlige jøder i Norge skulle arresteres. Det var på dette tidspunkt rundt 1800 jøder i Norge. Dette ble utført av [[Statspolitiet]] og av ordinært politi og lensmenn. Dagen etter kom [[Regjeringen Quisling|Quisling-regjeringen]] med en lov om inndragning av jødenes formuer, og den [[17. november]] kom en lov om meldeplikt for jøder. Den [[24. november]] kom så ordren om å arrestere også kvinner og barn. Deportasjonene som følge av denne ordren begynte så den [[26. november]], da en stor gruppe ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Men det var enkelte som allerede var deportert for eksempel ble [[Moritz Rabinowitz]] sendt til Tyskland med "[[Monte Rosa]]" allerede den 27. april 1941, og [[Mirjam Kristiansen]] ble sendt med "Donau" i november samme år. | Den [[25. oktober]] [[1942]] kom det ordre fra Berlin om at alle mannlige jøder i Norge skulle arresteres. Det var på dette tidspunkt rundt 1800 jøder i Norge. Dette ble utført av [[Statspolitiet]] og av ordinært politi og lensmenn. Dagen etter kom [[Regjeringen Quisling|Quisling-regjeringen]] med en lov om inndragning av jødenes formuer, og den [[17. november]] kom en lov om meldeplikt for jøder. Den [[24. november]] kom så ordren om å arrestere også kvinner og barn. Deportasjonene som følge av denne ordren begynte så den [[26. november]], da en stor gruppe ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Men det var enkelte som allerede var deportert for eksempel ble [[Moritz Rabinowitz]] sendt til Tyskland med "[[Monte Rosa]]" allerede den 27. april 1941, og [[Mirjam Kristiansen]] ble sendt med "Donau" i november samme år. | ||