Deportasjonen av jødene: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. Den første runden med arrestasjoner kom sommeren 1941, etter det tyske angrepet på Sovjetunionen. Da ble en rekke mannlige jøder født i Russland (herunder de baltiske landene) pågrepet. Mange av dem ble løslatt etter nokså kort tid, men en del ble sittende lenger, og ble til slutt sendt i konsentrasjonsleir den deportasjonene begynte. I oktober [[1941]] begynte man å kalle inn jøder til politistasjoner og lensmannskontorer for å stemle en stor, rød J i passene deres. Det ble også utført en diskret men omfattende registrering av jødisk eiendom. Det gikk også ut et spørreskjema, «Jøder i Norge», fra det tyske [[Sipo]] til alle politistasjoner. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen.  
I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. Den første runden med arrestasjoner kom sommeren 1941, etter det tyske angrepet på Sovjetunionen. Da ble en rekke mannlige jøder født i Russland (herunder de baltiske landene) pågrepet. Mange av dem ble løslatt etter nokså kort tid, men en del ble sittende lenger, og ble til slutt sendt i konsentrasjonsleir den deportasjonene begynte. I oktober [[1941]] begynte man å kalle inn jøder til politistasjoner og lensmannskontorer for å stemle en stor, rød J i passene deres. Det ble også utført en diskret men omfattende registrering av jødisk eiendom. Det gikk også ut et spørreskjema, «Jøder i Norge», fra det tyske [[Sipo]] til alle politistasjoner. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen.  


Den [[25. oktober]] [[1942]] kom det ordre fra Berlin om at alle mannlige jøder i Norge skulle arresteres. Det var på dette tidspunkt rundt 1800 jøder i Norge. Dette ble utført av [[Statspolitiet]] og av ordinært politi og lensmenn. Dagen etter kom [[Regjeringen Quisling|Quisling-regjeringen]] med en lov om inndragning av jødenes formuer, og den [[17. november]] kom en lov om meldeplikt for jøder. Den [[24. november]] kom så ordren om å arrestere også kvinner og barn. Deportasjonene som følge av denne ordren begynte så den [[26. november]], da en stor gruppe ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Men det var enkelte som allerede var deportert for eksempel ble [[Moritz Rabinowitz]] sendt til Tyskland med "[[Monte Rosa]]" allerede den 27. april 1941, og [[Mirjam Kristiansen]] ble sendt med "Donau" i november samme år.
Den [[25. oktober]] [[1942]] kom det ordre fra Berlin om at alle mannlige jøder i Norge skulle arresteres. Det var på dette tidspunkt rundt 1800 jøder i Norge. Dette ble utført av [[Statspolitiet]] og av ordinært politi og lensmenn. Dagen etter kom [[Regjeringen Quisling|Quisling-regjeringen]] med en lov om inndragning av jødenes formuer, og den [[17. november]] kom en lov om meldeplikt for jøder. Den [[24. november]] kom så ordren om å arrestere også kvinner og barn. Deportasjonene som følge av denne ordren begynte så den [[26. november]], da en stor gruppe ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Men det var enkelte som allerede var deportert for eksempel ble [[Moritz Rabinowitz]] sendt til Tyskland med «[[Monte Rosa]]» allerede den 22. mai 1941, og [[Mirjam Kristiansen]] ble sendt med «Donau» i november samme år.


Årsaken til at okkupasjonsmakten overlot arrestasjonene til Statspolitiet og lokalt politi var at de ønsket minst mulig oppstyr omkring det som hendte. De mente, og hadde sikkert rett i, at jødene ville bli mindre skremt dersom det var nordmenn som hentet dem. Innen politiet var det mange som hadde [[antisemittisme|antisemittiske]] holdninger, og i tillegg var det klart for politiet at dersom de skulle unngå en fullstendig [[nazifisering]] måtte de gjennomføre de ordrer som kom.  
Årsaken til at okkupasjonsmakten overlot arrestasjonene til Statspolitiet og lokalt politi var at de ønsket minst mulig oppstyr omkring det som hendte. De mente, og hadde sikkert rett i, at jødene ville bli mindre skremt dersom det var nordmenn som hentet dem. Innen politiet var det mange som hadde [[antisemittisme|antisemittiske]] holdninger, og i tillegg var det klart for politiet at dersom de skulle unngå en fullstendig [[nazifisering]] måtte de gjennomføre de ordrer som kom.