291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Minnesteiner for Holocaust-ofre Iduns gate Oslo.jpg|Minnesteiner for Holocaust-ofre nedfelt i fortauet utenfor Iduns gate 2 i Oslo. Her bodde seks jøder som alle ble deportert og drept.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Minnesteiner for Holocaust-ofre Iduns gate Oslo.jpg|Minnesteiner for Holocaust-ofre nedfelt i fortauet utenfor Iduns gate 2 i Oslo. Her bodde seks jøder som alle ble deportert og drept.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb|Jødedeportasjonsmonumentet i Oslo.JPG|Jødedeportasjonsmonumentet av Anthony Gormley står ved Vippetangkaia i Oslo.|Chris Nyborg (2013)}} | {{thumb|Jødedeportasjonsmonumentet i Oslo.JPG|Jødedeportasjonsmonumentet av Anthony Gormley står ved Vippetangkaia i Oslo.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
'''[[Deportasjonen av jødene]]''' var en del av den tyske planen om å utrydde [[jødedommen|jødene]] under [[andre verdenskrig]]. 773 jøder ble sendt fra Norge til [[konsentrasjonsleir]]ene. Bare 34 av dem overlevde krigen<ref>Det er ikke sikkert det er mulig å få en fullstendig oversikt over hvem som ble deportert, hvem som ble drept, hvem som flyktet og hvem som overlevde. Tallene | '''[[Deportasjonen av jødene]]''' var en del av den tyske planen om å utrydde [[jødedommen|jødene]] under [[andre verdenskrig]]. 773 jøder ble sendt fra Norge til [[konsentrasjonsleir]]ene. Bare 34 av dem overlevde krigen<ref>Det er ikke sikkert det er mulig å få en fullstendig oversikt over hvem som ble deportert, hvem som ble drept, hvem som flyktet og hvem som overlevde. Tallene 773 og 34 er hentet fra Bjarte Brulands ''Holocaust i Norge'' (2017) og fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2011. </ref>. Et større antall, i overkant av 1000, klarte å flykte og unngikk dermed [[holocaust|massemordet]]. | ||
I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. [[Arrestasjonen av mannlige jøder juni 1941|Den første runden med arrestasjoner]] kom sommeren 1941, etter det tyske angrepet på Sovjetunionen. Da ble en rekke mannlige jøder født i Russland (herunder de baltiske landene) pågrepet. Mange av dem ble løslatt etter nokså kort tid, men en del ble sittende lenger, og ble til slutt sendt i konsentrasjonsleir den deportasjonene begynte. I oktober [[1941]] begynte man å kalle inn jøder til politistasjoner og lensmannskontorer for å stemle en stor, rød J i passene deres. Det ble også utført en diskret men omfattende registrering av jødisk eiendom. Det gikk også ut et spørreskjema, «Jøder i Norge», fra det tyske [[Sipo]] til alle politistasjoner. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen. | I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. [[Arrestasjonen av mannlige jøder juni 1941|Den første runden med arrestasjoner]] kom sommeren 1941, etter det tyske angrepet på Sovjetunionen. Da ble en rekke mannlige jøder født i Russland (herunder de baltiske landene) pågrepet. Mange av dem ble løslatt etter nokså kort tid, men en del ble sittende lenger, og ble til slutt sendt i konsentrasjonsleir den deportasjonene begynte. I oktober [[1941]] begynte man å kalle inn jøder til politistasjoner og lensmannskontorer for å stemle en stor, rød J i passene deres. Det ble også utført en diskret men omfattende registrering av jødisk eiendom. Det gikk også ut et spørreskjema, «Jøder i Norge», fra det tyske [[Sipo]] til alle politistasjoner. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen. |
redigeringer