Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
Retter opp litt etter innspill fra Per Åge Åsen.
m (korr) |
(Retter opp litt etter innspill fra Per Åge Åsen.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Deportasjonen av jødene]]''' var en del av den tyske planen om å utrydde [[jødedommen|jødene]] under [[andre verdenskrig]]. | '''[[Deportasjonen av jødene]]''' var en del av den tyske planen om å utrydde [[jødedommen|jødene]] under [[andre verdenskrig]]. 771 jøder ble sendt fra Norge til [[konsentrasjonsleir]]ene. Bare 34 av dem overlevde krigen<ref>Det er ikke sikkert det er mulig å få en fullstendig oversikt over hvem som ble deportert, hvem som ble drept, hvem som flyktet og hvem som overlevde. Tallene 771 og 34 er hentet fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2011. </ref>. Et større antall, i overkant av 1000, klarte å flykte og unngikk dermed [[holocaust|massemordet]]. | ||
I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. I oktober [[1941]] begynte man å kalle inn jøder til politistasjoner og lensmannskontorer for å stemle en stor, rød J i passene deres. Det ble også utført en diskret men omfattende registrering av jødisk eiendom. Det gikk også ut et spørreskjema, «Jøder i Norge», fra det tyske [[Sipo]] til alle politistasjoner. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen. | I [[1940]] bodde det omkring 2200 jøder i Norge. Kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] begynte de å merke trakassering, yrkesforbud og hærverk mot sin eiendom. Politi og andre myndigheter begynte også raskt å komme med forskjellige foranstaltninger som varslet en vanskelig tilværelse for jødene. Den [[10. mai]] 1940 ble radioapparater inndratt, lenge før det samme skjedde med andre borgere. I oktober [[1941]] begynte man å kalle inn jøder til politistasjoner og lensmannskontorer for å stemle en stor, rød J i passene deres. Det ble også utført en diskret men omfattende registrering av jødisk eiendom. Det gikk også ut et spørreskjema, «Jøder i Norge», fra det tyske [[Sipo]] til alle politistasjoner. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen. | ||
Den [[25. oktober]] [[1942]] kom det ordre fra Berlin om at alle mannlige jøder i Norge skulle arresteres. Det var på dette tidspunkt rundt 1800 jøder i Norge. Dette ble utført av [[Statspolitiet]] og av ordinært politi og lensmenn. Dagen etter kom [[Regjeringen Quisling|Quisling-regjeringen]] med en lov om inndragning av jødenes formuer, og den [[17. november]] kom en lov om meldeplikt for jøder. Den [[ | Den [[25. oktober]] [[1942]] kom det ordre fra Berlin om at alle mannlige jøder i Norge skulle arresteres. Det var på dette tidspunkt rundt 1800 jøder i Norge. Dette ble utført av [[Statspolitiet]] og av ordinært politi og lensmenn. Dagen etter kom [[Regjeringen Quisling|Quisling-regjeringen]] med en lov om inndragning av jødenes formuer, og den [[17. november]] kom en lov om meldeplikt for jøder. Den [[24. november]] kom så ordren om å arrestere også kvinner og barn. Deportasjonene som følge av denne ordren begynte så den [[26. november]], da en stor gruppe ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Men det var enkelte som allerede var deportert for eksempel ble [[Moritz Rabinowitz]] sendt til Tyskland med "[[Monte Rosa]]" allerede den 27. april 1941, og Mirjam Kristiansen ble sendt med "Donau" i november samme år. | ||
Årsaken til at okkupasjonsmakten overlot arrestasjonene til Statspolitiet og lokalt politi var at de ønsket minst mulig oppstyr omkring det som hendte. De mente, og hadde sikkert rett i, at jødene ville bli mindre skremt dersom det var nordmenn som hentet dem. Innen politiet var det mange som hadde [[antisemittisme|antisemittiske]] holdninger, og i tillegg var det klart for politiet at dersom de skulle unngå en fullstendig [[nazifisering]] måtte de gjennomføre de ordrer som kom. | Årsaken til at okkupasjonsmakten overlot arrestasjonene til Statspolitiet og lokalt politi var at de ønsket minst mulig oppstyr omkring det som hendte. De mente, og hadde sikkert rett i, at jødene ville bli mindre skremt dersom det var nordmenn som hentet dem. Innen politiet var det mange som hadde [[antisemittisme|antisemittiske]] holdninger, og i tillegg var det klart for politiet at dersom de skulle unngå en fullstendig [[nazifisering]] måtte de gjennomføre de ordrer som kom. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/norge/deportasjonen-av-de-norske-jodene.html Deportasjonen av de norske jødene, HL-senteret, 2011] | |||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/j/j2.html#jodeaksjonene|Jødeaksjonene}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/j/j2.html#jodeaksjonene|Jødeaksjonene}} | ||
* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504042#&struct=DIV34 Ottosen, Kristian 1994: ''I slik en natt'', Aschehoug] | * [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504042#&struct=DIV34 Ottosen, Kristian 1994: ''I slik en natt'', Aschehoug] | ||