Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Under det første felttoget to år tidligere var målsetningen å innta [[Christiania]]. Utgangspunktet for den svenske invasjonen var [[Strömstad]], men forsøktet på å innta Christiania mislyktes da de norske styrkene i [[Smaalenenes amt|Smaalenene]] avskar de svenske forsyningslinjene. I tillegg manglet de svenske styrkene tilstrekkelig artilleri for å kunne innta [[Akershus festning]]. | Under det første felttoget to år tidligere var målsetningen å innta [[Christiania]]. Utgangspunktet for den svenske invasjonen var [[Strömstad]], men forsøktet på å innta Christiania mislyktes da de norske styrkene i [[Smaalenenes amt|Smaalenene]] avskar de svenske forsyningslinjene. I tillegg manglet de svenske styrkene tilstrekkelig artilleri for å kunne innta [[Akershus festning]]. | ||
== Svenske målsetninger == | |||
Den svenske målsettingen var også denne gangen å innta Norge, og i første rekke Christiania og [[Trøndelag]] for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland. | Den svenske målsettingen var også denne gangen å innta Norge, og i første rekke Christiania og [[Trøndelag]] for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland. | ||
Ved den neste innmarsjen ble det derfor viktig for svenskene å sikre seg kontroll over Smaalenene. Også denne gang med utgangspunkt og hovedkvarter i Strömstad, rykket Karl XII inn i Norge 8. november 1718 med {{formatnum:40000}} mann | == Angrepet mot Fredriksten == | ||
Ved den neste innmarsjen ble det derfor viktig for svenskene å sikre seg kontroll over Smaalenene. Også denne gang med utgangspunkt og hovedkvarter i Strömstad, rykket Karl XII inn i Norge 8. november 1718 med {{formatnum:40000}} mann. | |||
{{Utdypende artikkel|Beleiringen av Fredriksten 1718|Karl XIIs død}} | {{Utdypende artikkel|Beleiringen av Fredriksten 1718|Karl XIIs død}} | ||
[[Fredriksten festning]] i [[Fredrikshald]] ble [[Beleiringen av Fredriksten 1718|beleiret]], men Karl XII ble drept av en streifkule gjennom hodet i 21:30-tiden 11. desember 1718 (etter [[Tidsregning og kalender|juliansk kalender]], 30. november etter datidens svenske kalender) mens han besøkte de fremste skyttergravene som fortsatt var under videre utgraving mens de ble beskutt fra festningen, [[Overberget fort]] og [[Stortårnet (Fredriksten)|Stortårnet]]. De svenske styrkene hevet da beleringen og trakk seg tilbake til Sverige. | [[Fredriksten festning]] i [[Fredrikshald]] ble [[Beleiringen av Fredriksten 1718|beleiret]], men Karl XII ble drept av en streifkule gjennom hodet i 21:30-tiden 11. desember 1718 (etter [[Tidsregning og kalender|juliansk kalender]], 30. november etter datidens svenske kalender) mens han besøkte de fremste skyttergravene som fortsatt var under videre utgraving mens de ble beskutt fra festningen, [[Overberget fort]] og [[Stortårnet (Fredriksten)|Stortårnet]]. De svenske styrkene hevet da beleringen og trakk seg tilbake til Sverige. | ||
== Angrepet mot Trøndelag == | |||
{{Utdypende artikkel|Karolinernes dødsmarsj}} | {{Utdypende artikkel|Karolinernes dødsmarsj}} | ||
I tillegg rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i Trøndelag fra [[Jemtland]]. Armfeldt hadde fått ordre om å innta [[Trondheim]] så snart som mulig, men møtte sterkere motstand enn forutsatt fra de norske styrkene under [[Vincents Budde]]s kommando og de svenske soldatene hadde for dårlig utrustning og proviant. Armfeldt besluttet derfor heller å avvente situasjonen og avskjere byen forbindelseslinjer over land. | |||
Da meldingen flere uker senere nådde de svenske styrkene i Trøndelag om at den svenske kongen hadde falt, bestemte general Armfeldt for å trekke seg tilbake og lede styrkene i Trøndelag over til Sverige. De sto da i Haltdalen, og bestemte sdeg for å evakuere gjennom [[Tydal kommune|Tydalen]] og deretter over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. De ble imidlertid overrasket av en voldsom storm med snø og bitende kulde. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og av de rundt 2100 som overlevde hadde 600 varige mén på grunn av forfrysninger og andre skader. | Da meldingen flere uker senere nådde de svenske styrkene i Trøndelag om at den svenske kongen hadde falt, bestemte general Armfeldt for å trekke seg tilbake og lede styrkene i Trøndelag over til Sverige. De sto da i Haltdalen, og bestemte sdeg for å evakuere gjennom [[Tydal kommune|Tydalen]] og deretter over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. De ble imidlertid overrasket av en voldsom storm med snø og bitende kulde. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og av de rundt 2100 som overlevde hadde 600 varige mén på grunn av forfrysninger og andre skader. | ||
==Kilder | == Kilder == | ||
*[[Carl Oscar Munthe|C. O. Munthe]]: ''Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720'', Kristiania 1906 | *[[Carl Oscar Munthe|C. O. Munthe]]: ''Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720'', Kristiania 1906 | ||
*Alf E Bjerke: ''Nordens løve'', [[Aschehoug]] 1996 | *Alf E Bjerke: ''Nordens løve'', [[Aschehoug]] 1996 | ||