Det dobbelte batteri: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Hjemmefrontmuseet Akershus 7jun2005.jpg|Det dobbelte batteri i 2005|J.P. Fagerback}}

Bygningen ble først oppført som hvelvede rom i [[voll]]en, med [[kasematt]] og ammunisjonsrom. Det er mulig at det allerede fra starten ble oppført en lett bygning over batteriet. En tegning fra [[1757]] viser batteriet med panelt bindingsverk, der det var mulig å fjerne deler av panelet for å få fri sikt. I [[1825]] eller [[1826]] ble det fortsatt omtalt som et skur av panelt bindingsverk, men en tegning fra [[1823]] viser det som utmurt bindingsverk. I forbindelse med at festningen hadde mistet sin militære betydning siden midten av [[1700-tallet]] ble bindingsverket utmurt, ettersom man ikke lenger hadde behov for batteriet og heller kunne brukt strukturen til noe annet.  

Fra [[1861]] til [[1911] ble Det hvelvede rom brukt som ammunisjonslager for [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]]. [[1874]]–[[1875]], og i [[1877]], ble bindingsverksbygningen innredet som depot for [[Kristiania Bataillon]].  

I [[1966]] begynte man å innrede for Norges Hjemmefrontmuseum. Dette arbeidet ble fullført året etter. Det kom et underjordisk tilbygg til [[Dronningens batteri (Akershus festning)|Dronningens batteri]] og et tilbygg til bindingsverksbygningen over lønnporten. Innevendig ble bindingsverksbygningen sterkt ombygget, blant annet ved at det ble satt opp stålbjelker for å gi strukturen nødvendig støtte.  

{{Verneplan Akershus|kap. 9.1, 0021}}

{{F1}}