Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Karl XII at horse.jpg|Karl XII til hest portrettert av den samtidige kunstneren David von Krafft.}} | <onlyinclude>{{thumb|Karl XII at horse.jpg|Karl XII til hest portrettert av den samtidige kunstneren David von Krafft.}} | ||
'''[[Det første Norgesfelttoget]]''' var et svensk felttog ledet av [[Karl XII]] i [[1716]]. Gjennom å angripe Norge ville han presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Krighandlingene foregikk i [[Oslo|Christiania]], [[Akershus stiftamt|Akershus]] og [[Smaalenene]]. Felttoget endte med svensk nederlag, og ble i [[1718]] fulgt av det mislykkede [[Det andre Norgesfelttoget|andre Norgesfelttoget]], der Karl XII falt ved [[Halden|Fredrikshald]]. | '''[[Det første Norgesfelttoget]]''' var et svensk felttog ledet av [[Karl XII]] i [[1716]]. Gjennom å angripe Norge ville han presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Krighandlingene foregikk i [[Oslo|Christiania]], [[Akershus stiftamt|Akershus]] og [[Smaalenene]]. Felttoget endte med svensk nederlag, og ble i [[1718]] fulgt av det mislykkede [[Det andre Norgesfelttoget|andre Norgesfelttoget]], der Karl XII falt ved [[Halden|Fredrikshald]]. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0227 1.jpg|Kart som viser ruta for det første felttoget|Bull, E.: Akers historie, 1918}} | |||
Angrepet startet den [[8. mars]] [[1716]]. Kongen ledet selv omkring 3000 mann fra Settensjøen i [[Värmland]] inn over [[Høland]] og [[Fet]] for å rykke fram til Christiania gjennom [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Samtidig kom omkring 4000 mann sørfra under ledelse av generalløytnant [[Carl Gustav Mörner]]. De skulle gå utenom festningene [[Fredriksten festning|Fredriksten]] og [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]], og sikre [[Moss]]. Dermed ville de ha gode forsyningslinjer langs [[Oslofjorden]], og hovedstaden kunne angripes fra to kanter.</onlyinclude> | Angrepet startet den [[8. mars]] [[1716]]. Kongen ledet selv omkring 3000 mann fra Settensjøen i [[Värmland]] inn over [[Høland]] og [[Fet]] for å rykke fram til Christiania gjennom [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Samtidig kom omkring 4000 mann sørfra under ledelse av generalløytnant [[Carl Gustav Mörner]]. De skulle gå utenom festningene [[Fredriksten festning|Fredriksten]] og [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]], og sikre [[Moss]]. Dermed ville de ha gode forsyningslinjer langs [[Oslofjorden]], og hovedstaden kunne angripes fra to kanter.</onlyinclude> | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Trefningen i Høland== | ==Trefningen i Høland== | ||
Etter å ha sikret [[Kongstorp]] møtte Karl XII forlegningen på Høland, ledet av oberst [[Ulrich Christian Kruse]]. I [[trefningen i Høland]] ble den norske motstanden knust, og det så ut til at veien lå åpen for svenskene. Men et kraftig snøvær, på toppen av den dype snøen som allerede kledde området, førte til at svenskene ble sittende fast i tre dager. Lützow sendte sine skiløpere mot Christiania, og man kunne dermed forberede seg på angrepet. Skansene på [[Gjelleråsen]] og [[Bakåsen]] ble utstyrt og bemannet, mens styrker ble trukket tilbake vest for [[Glomma]]. I Smaalenene samlet man styrker i Fredrikstad og Fredrikshald. | Etter å ha sikret [[Kongstorp]] møtte Karl XII forlegningen på Høland, ledet av oberst [[Ulrich Christian Kruse]]. I [[trefningen i Høland]] ble den norske motstanden knust, og det så ut til at veien lå åpen for svenskene. Men et kraftig snøvær, på toppen av den dype snøen som allerede kledde området, førte til at svenskene ble sittende fast i tre dager. Lützow sendte sine skiløpere mot Christiania, og man kunne dermed forberede seg på angrepet. Skansene på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (strøk)|Bakåsen]] ble utstyrt og bemannet, mens styrker ble trukket tilbake vest for [[Glomma]]. I [[Smaalenene]] samlet man styrker i Fredrikstad og Fredrikshald. | ||
==Trefningen ved Bakåsen== | ==Trefningen ved Bakåsen== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
==Beleiringen av Akershus festning== | ==Beleiringen av Akershus festning== | ||
{{thumb|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg|Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII i 1716.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg|Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII i 1716.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Etter å ha tatt byen innledet svenskene [[Beleiringen av Akershus 1716|beleiringen av Akershus festning]]. Festningen var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. Et forsøk på å slå seg gjennom til Drammen, [[trefningen ved Gjellebekk]], mislyktes. I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Når våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport. | {{utdypende artikkel|Beleiringen av Akershus 1716}} | ||
Etter å ha tatt byen innledet svenskene [[Beleiringen av Akershus 1716|beleiringen av Akershus festning]]. Festningen var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. Et forsøk på å slå seg gjennom til Drammen 23. mars, [[trefningen ved Gjellebekk]], mislyktes. I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Når våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport. | |||
Ved [[Ravnsborg]] i [[Asker kommune|Asker]] ble det satt ut store svenske styrker, og 600 mann ble sendt over [[Hadeland]] og [[Ringerike]] for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i [[trefningen ved Harestua]], men den [[29. mars]] ble de slått av norske styrker i [[slaget ved Norderhov]]. Karl XII prøvde igjen å gå rundt Gjellebekk, denne gang via [[Gamle Ringeriksvei]]. Den [[16. april]] ble en svensk styrke på 200 mann slått i [[trefningen ved Nordkleiva]]. | Ved [[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]] i [[Asker kommune|Asker]] ble det satt ut store svenske styrker, og 600 mann ble sendt over [[Hadeland]] og [[Ringerike]] for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i [[trefningen ved Harestua]], men den [[29. mars]] ble de slått av norske styrker i [[slaget ved Norderhov]]. Karl XII prøvde igjen å gå rundt Gjellebekk, denne gang via [[Gamle Ringeriksvei]]. Den [[16. april]] ble en svensk styrke på 200 mann slått i [[trefningen ved Nordkleiva]]. | ||
==Første slag om Moss== | ==Første slag om Moss== | ||
| Linje 61: | Linje 62: | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Det_første_Norgesfelttoget «Det første Norgesfelttoget»] på no.wikipedia.org | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Det_første_Norgesfelttoget «Det første Norgesfelttoget»] på no.wikipedia.org | ||
{{DEFAULTSORT:Norgesfelttog01}} | |||
[[Kategori:Store nordiske krig]] | [[Kategori:Store nordiske krig]] | ||
[[Kategori:Akershus | [[Kategori:Viken fylke]] | ||
[[Kategori:Akershus]] | |||
[[Kategori:Kriger]] | [[Kategori:Kriger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Østfold fylke]] | [[Kategori:Østfold]] | ||
[[Kategori:Viken fylke]] | |||
[[Kategori:1716]] | [[Kategori:1716]] | ||
{{F1}}{{bm}} | {{F1}}{{bm}} | ||
{{ikke koord}} | {{ikke koord}} | ||