Det første Norgesfelttoget: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Karl XII at horse.jpg|Karl XII til hest portrettert av den samtidige kunstneren David von Krafft.}}

'''[[Det første Norgesfelttoget]]''' var et svensk felttog ledet av [[Karl XII]] i [[1716]]. Gjennom å angripe Norge ville han presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Krighandlingene foregikk i [[Oslo|Christiania]], [[Akershus stiftamt|Akershus]] og [[Smaalenene]]. Felttoget endte med svensk nederlag, og ble i [[1718]] fulgt av det mislykkede [[Det andre Norgesfelttoget|andre Norgesfelttoget]], der Karl XII falt ved [[Halden|Fredrikshald]].  

Det norske forsvaret besto av omkring 10&nbsp;000 mann fordelt på flere steder i Østlandsområdet, ledet av generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]]. Omkring 4500 norske soldater befant seg i Danmark.

Etter å ha sikret [[Kongstorp]] møtte Karl XII forlegningen på Høland, ledet av oberst [[Ulrich Christian Kruse]]. I [[trefningen i Høland]] ble den norske motstanden knust, og det så ut til at veien lå åpen for svenskene. Men et kraftig snøvær, på toppen av den dype snøen som allerede kledde området, førte til at svenskene ble sittende fast i tre dager. Lützow sendte sine skiløpere mot Christiania, og man kunne dermed forberede seg på angrepet. Skansene på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (strøk)|Bakåsen]] ble utstyrt og bemannet, mens styrker ble trukket tilbake vest for [[Glomma]]. I [[Smaalenene]] samlet man styrker i Fredrikstad og Fredrikshald.

Den [[12. mars]] kunne svenskene igjen rykke fram mot Christiania. Den eneste veien som var mulig å ta var gjennom passene ved Bakåsen og Gjelleråsen, og i [[Bakås skanse (Oslo)|trefningen ved Bakåsen]] ble svenskene slått tilbake. Et frontalangrep ville blitt for kostbart, og Karl XII måtte snu. Han tok med seg styrkene over [[Øyeren]] og sørover til [[Spydeberg]]. Den [[14. mars]] nådde de [[Hølen]], der de møtte Mörner. Mange av soldatene var syke eller utmattede, og måtte etterlates i [[Moss]], men det var nå en større styrke, omkring 7000 mann, som igjen marsjerte mot Christiania.  

Den [[21. mars]] angrep svenskene Christiania. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakkholmen]]. Styrken gikk i land ved [[Bygdøy]], og ventet til kvelden før en fortropp gikk over [[Frognerkilen]] til [[Gamle Aker kirke]]. Der fant de at byen hadde blitt evakuert, og Karl XII kunne dermed ta Christiania uten ytterligere motstand. Dette skjedde som en del av den norske krigsplanen; i stedet for å risikere et nederlag ble byen oppgitt slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk Lützow oppført [[Gjellebekk skanse]], som sperret veien mellom Christiania og [[Drammen]], der man kunne ta inn styrker fra Danmark.

Ved [[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]] i [[Asker kommune|Asker]] ble det satt ut store svenske styrker, og 600 mann ble sendt over [[Hadeland]] og [[Ringerike]] for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i [[trefningen ved Harestua]], men den [[29. mars]] ble de slått av norske styrker i [[slaget ved Norderhov]]. Karl XII prøvde igjen å gå rundt Gjellebekk, denne gang via [[Gamle Ringeriksvei]]. Den [[16. april]] ble en svensk styrke på 200 mann slått i [[trefningen ved Nordkleiva]].

{{thumb|Moss Andre slag i Moss minneplate.JPG|Minneplaten på torget i Moss over det andre slaget i byen.|[[Chris Nyborg]] (2006)}}

Vel over Glomma marsjerte svenskene langs [[Haldenvassdraget]] over [[Eidsberg]] og [[Rakkestad]]. Ved [[Torpum (Halden)|Torpum herregård]] opprettet de en blokkade av Fredrikshald, og begynte å sette i stand pongtongbrua over Svinesund. Rundt midten av mai var den ferdig, og svenskene kunne trukket seg ut. I stedet valgte Karl XII å fortsette kampen, og i [[angrepet på Svinesund]] den [[2. juni]] seiret svenskene. Noen dager senere erobret de [[Sponviken skanse]].

Karl XII hadde fortsatt et håp om å ta Fredriksten. Transportflåten hadde i mai blitt jaget under [[trefningen ved Styrsö]], men var på vei tilbake med beleiringsartilleri. [[Peter Wessel Tordenskiold]] satte en ettertrykkelig stopper for Karl XIIs planer i [[slaget i Dynekilen]] den [[8. juli]], da han senket den svenske transportflåten. Svenskekongen måtte beordre en umiddelbar retrett over pongtongbrua. Den ble forlatt [[10. juli]], rett før Tordenskiold kom til Svinesund.

[[Kategori:Akershus]]

[[Kategori:Kriger]]

[[Kategori:Oslo kommune]]

[[Kategori:Østfold]]

 

{{F1}}{{bm}}

{{ikke koord}}