291 440
redigeringer
Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923 (vis kilde)
Sideversjonen fra 27. okt. 2017 kl. 08:31
, 27. okt. 2017lenkeretting
(thumb-mal på bilde) |
(lenkeretting) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
For å øve størst mulig innflytelse ble det laget valglister med betrodde partimedlemmer. Væpnet med disse møtte de så til høymesse i kirka. Da prosten, [[Hans Wilhelm Dop Smith]], var ferdig med dagens tekst, kom han ruslende nedover midtgangen, med en papirpose og en blyantstump i neven. «Ja, så skulle vi ha valgt noen utsendinger til dette kirkemøtet da», sa han. | For å øve størst mulig innflytelse ble det laget valglister med betrodde partimedlemmer. Væpnet med disse møtte de så til høymesse i kirka. Da prosten, [[Hans Wilhelm Dop Smith]], var ferdig med dagens tekst, kom han ruslende nedover midtgangen, med en papirpose og en blyantstump i neven. «Ja, så skulle vi ha valgt noen utsendinger til dette kirkemøtet da», sa han. | ||
En av Indremisjonens ledere, skolestyrer [[Nils Bjørhovde]], reiste seg: «Jeg foreslår prosten jeg». Prosten så langt på ham over brillene og sa: «Hvis jeg vil reise, så er jeg nu selvskreven jeg da, men ettersom den ene tjeneste er en annen verdt så foreslår jeg Dem», sa prosten til Bjørhovde. Da forlangte redaktør [[Sigurd Simensen|Simensen]] ordet: Han fant det unødvendig med en persondebatt, for: «De som er i kirken er så godt kjent blant menigheten at de vet hvem de vil stemme på, så jeg foreslår at vi går til skriftlig votering uten videre debatt». Prosten fant at dette måtte man bøye seg for. Det ble uro blant misjonsfolkene. De hadde nok verken drøftet kandidatspørsmålet eller hvilken plass kandidatene skulle ha på lista. Når de heller ikke hadde blyant og papir, ble det alminnelig forvirring. Kommunistene benyttet uroen til å dele ut sine sedler, og folk som verken hadde papir eller blyant, fant ut at sedlene kunne brukes. Mange ville nok hjem til middag og brukte kanskje av den grunn sedlene, mens andre brukte de av andre bekvemmelighetshensyn. Ved opptellingen fikk disse flest stemmer: redaktør i [[Folkeviljen]] og formann i [[Harstad Arbeiderparti]] Sigurd Simensen, formann i Trondenes kretsparti [[Aage Rønning]], arbeidsformann [[Engebret Sølsnes]] som også var en kjent fagforeningsmann, lærer [[Claus Bergersen]] og klokker [[Anders Kristiansen]]. | En av Indremisjonens ledere, skolestyrer [[Nils Bjørhovde]], reiste seg: «Jeg foreslår prosten jeg». Prosten så langt på ham over brillene og sa: «Hvis jeg vil reise, så er jeg nu selvskreven jeg da, men ettersom den ene tjeneste er en annen verdt så foreslår jeg Dem», sa prosten til Bjørhovde. Da forlangte redaktør [[Sigurd Simensen|Simensen]] ordet: Han fant det unødvendig med en persondebatt, for: «De som er i kirken er så godt kjent blant menigheten at de vet hvem de vil stemme på, så jeg foreslår at vi går til skriftlig votering uten videre debatt». Prosten fant at dette måtte man bøye seg for. Det ble uro blant misjonsfolkene. De hadde nok verken drøftet kandidatspørsmålet eller hvilken plass kandidatene skulle ha på lista. Når de heller ikke hadde blyant og papir, ble det alminnelig forvirring. Kommunistene benyttet uroen til å dele ut sine sedler, og folk som verken hadde papir eller blyant, fant ut at sedlene kunne brukes. Mange ville nok hjem til middag og brukte kanskje av den grunn sedlene, mens andre brukte de av andre bekvemmelighetshensyn. Ved opptellingen fikk disse flest stemmer: redaktør i [[Folkeviljen]] og formann i [[Harstad Arbeiderparti]] Sigurd Simensen, formann i Trondenes kretsparti [[Aage Rønning]], arbeidsformann [[Engebret Sølsnes]] som også var en kjent fagforeningsmann, lærer [[Claus Bergersen]] og klokker [[Anders Kristiansen (1882–1966)|Anders Kristiansen]]. | ||
== Tre kommunistiske delegater til kirkemøtet i Bodø == | == Tre kommunistiske delegater til kirkemøtet i Bodø == | ||