Skribenter
87 027
redigeringer
(Ny side: '''Det mosaiske trossamfund i Oslo''' (DMT Oslo) er den jødiske menigheten i Oslo. Den ble grunnlagt i 1892, året etter at det hadde blitt åpnet for å etablere ikke...) |
(→Jødisk innvandring: lenker til en spesiel synagoge, ikke ordetbsynagoge) |
||
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Det mosaiske trossamfund i Oslo''' (DMT Oslo) er den [[jødedom|jødiske]] menigheten i [[Oslo]]. Den ble grunnlagt i [[1892]], året etter at det hadde blitt åpnet for å etablere ikke-kristne [[trossamfunn]] i Norge. Menigheten er registrert som et eget trossamfunn, uavhengig av [[Det mosaiske trossamfunn, Trondheim]], men de to omtales ofte under fellesbetegnelsen [[Det mosaiske trossamfunn]]. | <onlyinclude>{{thumb|Synagogen i Bergstien 2007.jpg|[[Synagogen i Bergstien]] har vært DMT Oslos synagoge siden 1920.|Grzegorz Wysocki}} | ||
'''[[Det mosaiske trossamfund i Oslo]]''' (DMT Oslo) er den [[jødedom|jødiske]] menigheten i [[Oslo]]. Den ble grunnlagt i [[1892]], året etter at det hadde blitt åpnet for å etablere ikke-kristne [[trossamfunn]] i Norge. Menigheten er registrert som et eget trossamfunn, uavhengig av [[Det mosaiske trossamfunn, Trondheim]], men de to omtales ofte under fellesbetegnelsen [[Det mosaiske trossamfunn]].</onlyinclude> | |||
==Situasjonen før grunnleggelsen== | ==Situasjonen før grunnleggelsen== | ||
I [[ | I [[1891]] bodde det ifølge [[Folketellingen 1891|folketellinga]] 136 jøder i [[Oslo|Christiania]]. Jøder hadde lenge vært utestengt fra Norge, og først i [[1851]] ble den såkalte [[jødeparagrafen]] i [[Grunnloven]] oppheva. De fikk allikevel ikke lov til å organisere seg, bare kristne trossamfunn var omfattet av [[dissenterloven]]. Jødene i Norge samlet seg derfor i private hjem, og gjorde sitt beste for å overholde sine religiøse plikter. Gudstjenester klarte man bare en sjelden gang å holde, og [[kosher]]kjøtt ble besørget privat når det var mulighet for det. Man arrangerte så langt det var mulig undervisning i religion og hebraisk for barna, men det fantes ingen fast lærer. En del sendte barna til utlandet for å forberede dem til [[bar mitzva]]. | ||
En ting jødene i Oslo tidlig hadde sørget for var en gravlund. 670 m² på [[Sofienberg gravlund]] hadde blitt kjøpt inn «til evig eie for israelittiske trosbekjendere» i [[1869]]. Først i [[1885]] ble den tatt i bruk. | En ting jødene i Oslo tidlig hadde sørget for var en gravlund. 670 m² på [[Sofienberg gravlund]] hadde blitt kjøpt inn «til evig eie for israelittiske trosbekjendere» i [[1869]]. Først i [[1885]] ble den tatt i bruk. | ||
==Grunnleggelsen== | ==Grunnleggelsen== | ||
<onlyinclude> | |||
Da det ble åpnet for opprettelse av ikke-kristne trossamfunn i 1891 ble det holdt et møte i ''Den jødiske religionsforeningen''. Det ble lagt en del planer, og våren 1892 forpliktet 28 personer seg til å lønne en religionslærer. Den [[5. juni]] 1892 ble trossamfunnet formelt stiftet, og året etter fikk det navnet Det mosaiske trossamfund. Dets første forstander var [[Nathan Nachman Nathan]]. I [[1893]] var 104 mennesker registrert som medlemmer. | Da det ble åpnet for opprettelse av ikke-kristne trossamfunn i 1891 ble det holdt et møte i ''Den jødiske religionsforeningen''. Det ble lagt en del planer, og våren 1892 forpliktet 28 personer seg til å lønne en religionslærer. Den [[5. juni]] 1892 ble trossamfunnet formelt stiftet, og året etter fikk det navnet Det mosaiske trossamfund. Dets første forstander var [[Nathan Nachman Nathan]]. I [[1893]] var 104 mennesker registrert som medlemmer.</onlyinclude> | ||
==De første årene== | ==De første årene== | ||
<onlyinclude> | |||
I de første årene ble gudstjenester holdt i forskjellige lokaler som var egnet. Det første stedet var [[Mariboes gate]] 10, i området hvor de fleste av jødene bodde. Veksten i antall førte til at man måtte finne andre lokaler. I [[1897]] fikk menigheten inventaret fra en nedlagt [[synagoge]] i Horsens, og dette ble installert i en bygning i [[Osterhaus’ gate]]. Året etter ble dr. [[Mayer Aschkanaze]] fra Elsass-Lothringen ansatt som rabbiner. Han virket i DMT til [[1901]], og grunnla så sin egen menighet, [[Adath Jeschurun]], i Kristiania. I løpet av årene fra 1900 til 1910 var det fire jødiske menigheter i Oslo, men DMT var den eneste som overlevde.</onlyinclude> | |||
Fra 1903 til 1917 var det også en [[synagogen i Østre Elvebakke|synagoge i Østre Elvebakke]]. | |||
==Jødisk innvandring== | ==Jødisk innvandring== | ||
Linje 19: | Linje 22: | ||
I perioden 1900–1920 ble antall jøder i Kristiania nesten tredoblet, fra 343 til 852 personer. Hovedårsaken til dette var jødeforfølgelser andre steder i Europa. Dermed var det behov for en større gravlund, og for å opprette en hjelpeorganisasjon som kunne bistå fattige flyktninger som kom til landet. | I perioden 1900–1920 ble antall jøder i Kristiania nesten tredoblet, fra 343 til 852 personer. Hovedårsaken til dette var jødeforfølgelser andre steder i Europa. Dermed var det behov for en større gravlund, og for å opprette en hjelpeorganisasjon som kunne bistå fattige flyktninger som kom til landet. | ||
En konsekvens av innflyttingen var at [[Den israelittiske menighet]] (DIM) ble grunnlagt i [[1917]]. Dermed var det igjen flere jødiske menigheter i Oslo. DIM bygde en synagoge i [[Calmeyergata]] i [[1921]], og eksisterte som egen menighet fram til [[1939]] da den ble slått sammen med DMT. DIM var preget av østeuropeiske tradisjoner som flyktningene hadde tatt med seg til Norge. Synagogen i Calmeyersgate ble skjendet av den tyske okkupasjonsmakten, og ble ikke tatt i bruk som synagoge igjen etter krigen. | En konsekvens av innflyttingen var at [[Den israelittiske menighet]] (DIM) ble grunnlagt i [[1917]]. Dermed var det igjen flere jødiske menigheter i Oslo. DIM bygde en synagoge i [[Calmeyers gate|Calmeyergata]] i [[1921]], og eksisterte som egen menighet fram til [[1939]] da den ble slått sammen med DMT. DIM var preget av østeuropeiske tradisjoner som flyktningene hadde tatt med seg til Norge. Synagogen i Calmeyersgate ble skjendet av den tyske okkupasjonsmakten, og ble ikke tatt i bruk som synagoge igjen etter krigen. | ||
Samtidig som DIM ble grunnlagt hadde behovet for en skikkelig synagoge blitt helt akutt for DMT. De hadde lokaler i [[Østre Elvebakke]] 4, men der skulle kommunen bygge om, så menigheten måtte ut. De fleste av jødene var handelsmenn eller flyktninger, som ikke hadde store summer til rådighet. De mer velstående i menigheten tok på seg ansvaret og ga store beløp, ofte i form av legater til minne av avdøde slektninger. I 1917 ga I.H. Feinsilber en tomt i [[Bergstien]] (i 1917 med adresse [[Geitmyrstien]]), og i [[1918]] ble grunnsteinen til | Samtidig som DIM ble grunnlagt hadde behovet for en skikkelig synagoge blitt helt akutt for DMT. De hadde lokaler i [[Østre Elvebakke]] 4, men der skulle kommunen bygge om, så menigheten måtte ut. De fleste av jødene var handelsmenn eller flyktninger, som ikke hadde store summer til rådighet. De mer velstående i menigheten tok på seg ansvaret og ga store beløp, ofte i form av legater til minne av avdøde slektninger. I 1917 ga I.H. Feinsilber en tomt i [[Bergstien]] (i 1917 med adresse [[Geitmyrstien]]), og i [[1918]] ble grunnsteinen til [[Synagogen i Bergstien|en ny synagoge]] lagt ned. Den sto klar til feiringen av [[chanukka]] i desember [[1919]], og ble formelt innvia [[21. mai]] [[1920]] av rabbiner [[Marcus Melchior]]. | ||
==Mellomkrigstida== | ==Mellomkrigstida== | ||
I [[mellomkrigstida]] ble klimaet stadig hardere for Europas jøder. Fremmedloven ble innskjerpa i [[1917]], noe som særlig rammet jødiske flyktninger. I [[1920-åra]] angrep kjøpmannsstanden jødenes omførselshandel, som ga dem hard konkurranse. I [[1930-åra]] kom så raseteoriene. En del norske politikere, og en del innen politiet, tok til seg teoriene fra [[Tyskland]]. I aviser, blant annet [[Aftenposten]], kom det krasse angrep på jøder. | I [[mellomkrigstida]] ble klimaet stadig hardere for Europas jøder. Fremmedloven ble innskjerpa i [[1917]], noe som særlig rammet jødiske flyktninger. I [[1920-åra]] angrep kjøpmannsstanden jødenes [[omførselshandel]], som ga dem hard konkurranse. I [[1930-åra]] kom så raseteoriene. En del norske politikere, og en del innen politiet, tok til seg teoriene fra [[Tyskland]]. I aviser, blant annet [[Aftenposten]], kom det krasse angrep på jøder. | ||
Etterhvert begynte det å komme flyktninger fra Tyskland og andre land på kontinentet, særlig etter at de strenge raselovene ble innført i Tyskland i [[1934]]. På dette tidspunkt var det ikke noen fordømmelse av jødehatet fra det offisielle Norge, og i pressen kunne man lese ros av Hitlers politikk. Det var ikke lett for jøder å få innreisetillatelse til Norge, og mange følte at dette var rett og rimelig på grunn av den høye arbeidsløsheten. Helt fram til krigsutbruddet nektet myndighetene å anerkjenne jøder som politiske flyktninger, og de ble derfor underlagt strenge krav for å få komme inn i landet. Omkring 400 jøder klarte å komme seg til Norge før [[angrepet på Norge 1940|krigsutbruddet]] i april [[1940]]. | Etterhvert begynte det å komme flyktninger fra Tyskland og andre land på kontinentet, særlig etter at de strenge raselovene ble innført i Tyskland i [[1934]]. På dette tidspunkt var det ikke noen fordømmelse av jødehatet fra det offisielle Norge, og i pressen kunne man lese ros av Hitlers politikk. Det var ikke lett for jøder å få innreisetillatelse til Norge, og mange følte at dette var rett og rimelig på grunn av den høye arbeidsløsheten. Helt fram til krigsutbruddet nektet myndighetene å anerkjenne jøder som politiske flyktninger, og de ble derfor underlagt strenge krav for å få komme inn i landet. Omkring 400 jøder klarte å komme seg til Norge før [[angrepet på Norge 1940|krigsutbruddet]] i april [[1940]]. | ||
==Andre verdenskrig== | ==Andre verdenskrig== | ||
Linje 33: | Linje 36: | ||
Da krigen kom gikk det raskt fra vondt til verre for jødene i Norge. Jødehetsen tiltok voldsomt i styrke og omfang, og allerede i mai ble jødiske familiers radioapprater beslaglagt. I [[1941]] begynte beslagleggelsen av jødisk eiendom, og man begynte å registrere jødene. [[Gestapo]] krevde at DMT både i Oslo og Trondheim skulle utlevere sine medlemslister. | Da krigen kom gikk det raskt fra vondt til verre for jødene i Norge. Jødehetsen tiltok voldsomt i styrke og omfang, og allerede i mai ble jødiske familiers radioapprater beslaglagt. I [[1941]] begynte beslagleggelsen av jødisk eiendom, og man begynte å registrere jødene. [[Gestapo]] krevde at DMT både i Oslo og Trondheim skulle utlevere sine medlemslister. | ||
Høsten [[1942]] kom [[deportasjonen av jødene]]. 795 jøder ble sendt fra Norge til [[konsentrasjonsleir]]ene, og bare 35 av dem overlevde. Takket være snarrådig innsats i det jødiske miljøet, med en del hjelp fra ikke-jøder, ble rundt 1000 jøder reddet i sikkerhet i Sverige og andre land. [[Motstandsbevegelsen]] stilte så langt det lot seg gjøre sitt nettverk av [[Svensketrafikken|fluktruter]] og sine [[ | Høsten [[1942]] kom [[deportasjonen av jødene]]. 795 jøder ble sendt fra Norge til [[konsentrasjonsleir]]ene, og bare 35 av dem overlevde. Takket være snarrådig innsats i det jødiske miljøet, med en del hjelp fra ikke-jøder, ble rundt 1000 jøder reddet i sikkerhet i Sverige og andre land. [[Motstandsbevegelsen]] stilte så langt det lot seg gjøre sitt nettverk av [[Svensketrafikken|fluktruter]] og sine [[grenselos]]er til rådighet. En del unge, jødiske menn kom seg over til England og meldte seg til tjeneste i de norske styrkene. | ||
Den norske motstandsbevegelsen ble etter krigen hyllet med en spesiell medalje fra Jad Vashem som takk for sin innsats for å hjelpe flyktende jøder, og i [[1978]] plantet norske motstandsfolk trær i Jad Vashem til minne om ofrene for [[holocaust]]. | Den norske motstandsbevegelsen ble etter krigen hyllet med en spesiell medalje fra Jad Vashem som takk for sin innsats for å hjelpe flyktende jøder, og i [[1978]] plantet norske motstandsfolk trær i Jad Vashem til minne om ofrene for [[holocaust]]. | ||
Linje 47: | Linje 50: | ||
For midler som ble utbetalt som erstatning for beslaglagte jødiske eiendommer og for innsamlede gaver fra norske jøder kunne man bygge [[Bergstien Samfunnshus]] ved siden av synagogen. DMT holder til der, og det drives en rekke aktiviteter for menigheten i bygningen. | For midler som ble utbetalt som erstatning for beslaglagte jødiske eiendommer og for innsamlede gaver fra norske jøder kunne man bygge [[Bergstien Samfunnshus]] ved siden av synagogen. DMT holder til der, og det drives en rekke aktiviteter for menigheten i bygningen. | ||
== | ==Kilder== | ||
* [http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/ Jøder i Norge] på DMT Oslos hjemmeside | * [http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/ Jøder i Norge] på DMT Oslos hjemmeside | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Linje 56: | Linje 60: | ||
{{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}} | {{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Det mosaiske trossamfunn| Oslo]] | ||
[[Kategori: | [[kategori:jødisk religion]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1892]] | [[Kategori:Etableringer i 1892]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} |