Det mosaiske trossamfund i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

I [[mellomkrigstida]] ble klimaet stadig hardere for Europas jøder. Fremmedloven ble innskjerpa i [[1917]], noe som særlig rammet jødiske flyktninger. I [[1920-åra]] angrep kjøpmannsstanden jødenes omførselshandel, som ga dem hard konkurranse. I [[1930-åra]] kom så raseteoriene. En del norske politikere, og en del innen politiet, tok til seg teoriene fra [[Tyskland]]. I aviser, blant annet [[Aftenposten]], kom det krasse angrep på jøder.  

Etterhvert begynte det å komme flyktninger fra Tyskland og andre land på kontinentet, særlig etter at de strenge raselovene ble innført i Tyskland i [[1934]]. På dette tidspunkt var det ikke noen fordømmelse av jødehatet fra det offisielle Norge, og i pressen kunne man lese ros av Hitlers politikk. Det var ikke lett for jøder å få innreisetillatelse til Norge, og mange følte at dette var rett og rimelig på grunn av den høye arbeidsløsheten. Helt fram til krigsutbruddet nektet myndighetene å anerkjenne jøder som politiske flyktninger, og de ble derfor underlagt strenge krav for å få komme inn i landet. Omkring 400 jøder klarte å komme seg til Norge før [[angrepet på Norge 1940|krigsutbruddet]] i april [[1940]].