Didrik Arup Seip

Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Bærum) var språkforsker. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor fra 1937. I 1940 var han medlem av Administrasjonsrådet, fra 1941 var han i tysk fangeskap.

Didrik Arup Seip fotografert på 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Familie

Didrik Arup Seip var sønn av sogneprest Jens Laurits Arup Seip (1852–1913) og Marie Fredrikke Aubert (1853–1931). Han ble gift i 1914 med Johanne Louise Karoline, født Remmer (1892–1966). Han var dattersønns sønn av Jens Lauritz Arup (1793–1874), bror av Henrik Seip (1880–1975) og Hans Seip (1881–1945), farbror til historikeren Jens Arup Seip (1905–92) og nevø av prest, skolemann og kirkeminister Karl Seip (1850-1909).

Liv og virke

Familien flyttet fra Hobøl før Seip var ett år, og Seip vokste opp i Åseral og på Karmøy.

Seip ble cand. philol. i 1911 og dr. philos. i 1916. Han var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo 1916–54, dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet 1927-36, og rektor ved universitetet 1937–45 (han ble avsatt i 1941 av okkupasjonsmakten).

Sammen med Eivind Berggrav og Halvdan Koht var Seip en frontfigur i Østlandsk reisning (1916-1926), som stod for en samnorsk linje i språkpolitikken. Som nyutnevnt språkprofessor ble Seip oppnevnt som medlem av Statens rettskrivningskommission, og Østlandsk reisnings språkpolitiske linje fikk mye takket være ham godt gjennomslag i rettskrivningsreformen av 1917.

Han var medlem av Administrasjonsrådet, et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Høsten 1941 ble han arrestert og satt på Grini til våren 1942, da han ble overført til Sachsenhausen. Fra jul 1942 var han såkalt «fri fange» i Tyskland til våren 1945, og arbeidet for norske konsentrasjonsleirfangers sak.

Ettermæle

 
Didrik Arup Seip er gravlagt ved Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I et fyldig minneord i Aftenposten 4. mai 1963 skrev språkprofessor Trygve Knudsen blant annet:

I nesten 40 år virket han som universitetslærer, og de mange som i tidens løp satt under hans kateter, ble fengslet av hans alltid friske syn på emnet og hans intense glede ved å bringe vår kunnskap fremover. Minst av alt ville han stenge seg inne i noe akademisk elfenbenstårn: utallige er de foredrag han har holdt i foreninger og på kurser … Han var et av nasjonens store ukuelighetssymboler, og den «seipske ånd» ved Universitetet var en vederstyggelighet for Terboven.

Didrik Arup Seip er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum. Gravminnet er prydet med hans signatur.

Han mottok i 1959 Gunnerusmedaljen.

Seip var mottaker av Storkorset av St. Olavs Orden.

Kilder og referanser

Eksterne lenker