291 440
redigeringer
Diplom: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Syrdal Gårdsarkiv 1484.jpeg|Et diplom fra 1484, fra Syrdal gårdsarkiv. Mange slike dokumenter er bevart som hjemmelsbevis rundt om på norske gårder, og har i nyere tid blitt samla inn for bevaring i større arkiv.}} | ||
Et '''[[diplom]]''' er i historisk forstand et aktstykke, eller dokument, fra [[middelalderen]]. | <onlyinclude>Et '''[[diplom]]''' er i historisk forstand et aktstykke, eller dokument, fra [[middelalderen]]. Det kan også være et dokument fra nyere tid som vitner om premiering i idrett eller annen heder, eksamensvitnemål, men i denne artikkelen er fokuset på middelalderdokumentene. Den vitenskapelige granskning av middelalderdiplom er kjent som [[diplomatikk]]. | ||
De aller fleste kjente, norske diplomer er samlet i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. Artikkelen om [[Diplomatarium|diplomatarier]] nevner også andre slike samlinger som som er relevante for norsk historie. | |||
Ordet diplom kommer fra gresk, og betyr egentlig 'det som er lagt sammen / som er dobbelt'. Begrepet brukes særlig om rettslige aktstykker som er oppsatt etter bestemte regler, for eksempel eiendomsskjøter, gavebrev og testament. I mange land regner man ikke privatbrev som diplom, men ettersom vi har så få privatbrev fra middelalderen bevart i Norge, er det her vanlig å regne dem med. Forskere skiller gjerne mellom to hovedtyper: ''charta'' og ''notitia''. Charta er brev som i seg selv regnes som rettslige disposisjoner, som [[Rettarbot|rettarbøter]], [[Skipan|skipaner]] og [[Forordning|forordninger]], og kommer gjerne fra myndighetene. Notitia er vitnemål om rettshandlinger, for eksempel skjøter, skifter, rettsforlik og så videre, og disse har gjerne et lokalt opphav. I antall er notitia den største gruppa, fordi man tok vare på disse som hjemmelsdokumenter som ofte kunne spille en rolle i rettstvister i flere hundre år. | |||
Diplomatikken begynte å utvikle seg som en vitenskapelig disiplin allerede på 1500- og 1600-tallet. Det var da ikke det historiske innholdet som var det sentrale, men ektheten av dokumentene. Det var jevnlig forsøk på å legge fram falske dokumenter i retten, og man måtte komme fram til metoder for å skille ekte fra falsk. Dette handla ikke bare om nye forfalskninger, men også om dokumenter som var rett datert, men som var falske i utgangspunktet. Etter hvert ble diplomatikken også viktig i arbeidet med å tolke aktstykkene, for eksempel det å forstå de faste uttrykkene som brukes. | |||
[[ | == Litteratur og kilder == | ||
[[Kategori: | </onlyinclude> | ||
*[[Leksikon:Diplom|Diplom]] i [[Norsk historisk leksikon|''Norsk historisk leksikon'']]. | |||
[[Kategori:Kjeldetyper]] | |||