Ditlevine Feddersen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 5: Linje 5:
Den 15. januar 1749 ble hun gift med magistratspresident [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769). Sønnen [[Peter Feddersen]] (1750–1822), som var eldst av deres fem barn, ble blant annet [[justitiarius]] ved dansk [[Højesteret]].  
Den 15. januar 1749 ble hun gift med magistratspresident [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769). Sønnen [[Peter Feddersen]] (1750–1822), som var eldst av deres fem barn, ble blant annet [[justitiarius]] ved dansk [[Højesteret]].  


Nicolai Feddersen var velstående og hadde høy rang, og Ditlevine tok også med seg en formue på 30 000 riksdaler inn i ekteskapet. De hadde et stort bibliotek i sitt hjem, og hadde en omgangskrets som omfatta flere viktige kulturpersonligheter. En som må nevnes er forfatteren [[Christian Braumann Tullin]], som i flere dikt nevner henne under kallenavnet «Dorinde». Det hun selv skrev var for det meste [[leilighetsdikt]], og det er der tydelig at hun var påvirka av Tullins stil. Det ble ikke noe omfattende forfatterskap, og [[Francis Bull]] har skrevet om henne at hun ikke hadde noe originalt litterært talent, men at hun hadde både smak og temperament. Hun var svært belest, og oversatte blant annet Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons ''Pamela'' og ''Kaffehuset, eller Skotlænderinden'' av Voltaire til norsk.
Nicolai Feddersen var velstående og hadde høy rang, og Ditlevine tok også med seg en formue på 30 000 riksdaler inn i ekteskapet. De hadde et stort bibliotek i sitt hjem, og hadde en omgangskrets som omfatta flere viktige kulturpersonligheter. En som må nevnes er forfatteren [[Christian Braunmann Tullin]], som i flere dikt nevner henne under kallenavnet «Dorinde». Det hun selv skrev var for det meste [[leilighetsdikt]], og det er der tydelig at hun var påvirka av Tullins stil. Det ble ikke noe omfattende forfatterskap, og [[Francis Bull]] har skrevet om henne at hun ikke hadde noe originalt litterært talent, men at hun hadde både smak og temperament. Hun var svært belest, og oversatte blant annet Carlo Goldonis dramatisering av Richardsons ''Pamela'' og ''Kaffehuset, eller Skotlænderinden'' av Voltaire til norsk.


Sammen med mannen støtta hun utgivelsen av ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'', som ble etablert i 1763. Hun skrev også noen stykker til denne avisa.
Sammen med mannen støtta hun utgivelsen av ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'', som ble etablert i 1763. Hun skrev også noen stykker til denne avisa.
Skribenter
87 027

redigeringer