Doblingspant: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Spantemodellane: referanse til literatur
m (faktor)
(→‎Spantemodellane: referanse til literatur)
Linje 11: Linje 11:
==Spantemodellane==
==Spantemodellane==
I denne artikelen er det vist til modellar av kvart spant, og til spanterisset. Før ein får noko på spanterisset som det kan lagast modellar utifrå, må ein ha eit utgangspunkt.
I denne artikelen er det vist til modellar av kvart spant, og til spanterisset. Før ein får noko på spanterisset som det kan lagast modellar utifrå, må ein ha eit utgangspunkt.
På Vik var det ein halvemodell, ei side, av ein båt som var utgangspunktet. Den var om lag 50 cm lang, og emnet den var laga av var limt saman av lamellar. Denne modellen var forma slik den ferdige båten skulle vera. Spanta vart teikna på modellen, og lamellane ga linjer til å konstruera ut frå. Alle linjer er paralelle med vasslinja. Ved å velga ut nokre konstruksjons-spant, kan ein gange opp alle mål med same faktor, og overføre til malgolvet. Størrelsen på båten avgjer faktoren. Når spanta er teikna inn har ein eit spanteriss. Ut frå spanterisset vert det laga modellar til kvart spant. Denne metoden gir ikkje heilt nøyaktig spant, men finpussen kjem når spanta er røyste og ein tek i bruk dikslestokk og øks. Sjå om diksling i artikelen [[Hud og dekk]]. Skal ein ha eit heilt nøyaktig utgangspunkt for spantemodellar må ein bruke linjeteikning.
På Vik var det ein halvemodell, kalla blokkmodell, ei side av ein båt som var utgangspunktet. Den var om lag 50 cm lang, og emnet den var laga av var limt saman av lamellar. Denne modellen var forma slik den ferdige båten skulle vera. Spanta vart teikna på modellen, og lamellane ga linjer til å konstruera ut frå. Alle linjer er paralelle med vasslinja. Ved å velga ut nokre konstruksjons-spant, kan ein gange opp alle mål med same faktor, og overføre til malgolvet. Størrelsen på båten avgjer faktoren. Når spanta er teikna inn har ein eit spanteriss. Ut frå spanterisset vert det laga modellar til kvart spant. Denne metoden gir ikkje heilt nøyaktig spant, men finpussen kjem når spanta er røyste og ein tek i bruk dikslestokk og øks. Sjå om diksling i artikelen [[Hud og dekk]]. Skal ein ha eit heilt nøyaktig utgangspunkt for spantemodellar må ein bruke linjeteikning.
 
Frå fyst av i kravellbygging ser det ut for at det er ymse typer modellar som har vore grunnlaget. Det er og heilt naturleg, det var den praktiske erfaringa det bygde på. Dei små båtbyggeria mangla vel teknisk kunnskap i dei fyste åra med kravellbygging, teikningar kom seinare.
 
'''Faglitteratur'''.
 
Dei mange former for modellar som har vore nytta er vel dokumentert i boka: Torstein, Arisholm, Morten Hesthammer, Åsmund Kristiansen og Tom Rasmussen 2008: Kravellbygging i Norge. Historie, teknikk, utvikling. Hardanger Fartøyvernsenter og Norsk Sjøfartsmuseum.
På side 79 har Torstein Arisholm skrive utførlig om blokkmodell, men måten å nytte den på ved Vik, var den lokale.


==Legge saman eit spant==
==Legge saman eit spant==
Skribenter
1 622

redigeringer