291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenkeretting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Dominikanerordenen''' (''Ordo fratrum Praedicatorum'', «prekebrødreordenen», forkortet '''O.P.''') er en [[Den katolske kirke|katolsk]] orden med både mannlig og kvinnelig gren. Det er en [[kloster]]orden, men både den mannlige og den ene av de kvinnelige grenene virker aktivt også utenfor sine klostre. Den andre kvinnelige grenen er kontemplativ, og lever hovedsakelig innesluttet i klostrene. | '''Dominikanerordenen''' (''Ordo fratrum Praedicatorum'', «prekebrødreordenen», forkortet '''O.P.''') er en [[Den katolske kirke|katolsk]] orden med både mannlig og kvinnelig gren. Det er en [[kloster]]orden, men både den mannlige og den ene av de kvinnelige grenene virker aktivt også utenfor sine klostre. Den andre kvinnelige grenen er kontemplativ, og lever hovedsakelig innesluttet i klostrene. | ||
Ordenen ble grunnlagt av St. Dominikus på begynnelsen av [[1200-tallet]], med første pavelige godkjenning i [[1216]]. Dominikus hadde selv besøkt Norden, og man begynte tidlig å reise nordover for å grunnlegge klosteret; allerede i [[1221]] kom et kloster i Lund i dagens Sverige. Det første i Norge | Ordenen ble grunnlagt av St. Dominikus på begynnelsen av [[1200-tallet]], med første pavelige godkjenning i [[1216]]. Dominikus hadde selv besøkt Norden, og man begynte tidlig å reise nordover for å grunnlegge klosteret; allerede i [[1221]] kom et kloster i Lund i dagens Sverige. Det første i Norge var [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] i [[Oslo]] fra [[1239]], og deretter fulgte [[Bergen]] mellom [[1243]] og [[1246]] og noe senere [[Hamar]]. Deres viktigste virke i Norden i [[middelalderen]] var i Finland, der de drev misjonsarbeid i nord - dette arbeidet førte dem antagelig også til norskegrensa der det ble drevet misjonsvirksomhet overfor [[samer]]. | ||
Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klostrene oppløst, og alle munke- og nonneordener ble forbudt. Det gikk noe tid før klostrene faktisk ble nedlagt, men i løpet av få år var dominikanernes virke i Norge avbrutt. Et forsøk på å drive katolsk misjon i Skandinavia i [[1623]], der dominikaneren Nikolaus Jansens var sentral, mislyktes. Munkene klarte å flykte, men to som hadde skjult dem i Malmø ble henrettet. Som følge av dette ble forbudet mot munkeordener innskjerpet i [[1624]] ved at det ble ilagt dødsstraff for munker, [[jesuittordenen|jesuitter]], sekularprester og andre katolske geistlige som ble påtruffet i riket. Det kom allikevel et nytt forsøk, da den katolske presten [[Hans Mortenssønn Rygh]] reiste til [[Larvik]] sammen med dominikaneren [[Ambrosius van den Baeze]] i [[1637]]. Ambrosius forlot Norge allerede etter seks uker, mens Rygh holdt ut til [[1641]]. | Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klostrene oppløst, og alle munke- og nonneordener ble forbudt. Det gikk noe tid før klostrene faktisk ble nedlagt, men i løpet av få år var dominikanernes virke i Norge avbrutt. Et forsøk på å drive katolsk misjon i Skandinavia i [[1623]], der dominikaneren Nikolaus Jansens var sentral, mislyktes. Munkene klarte å flykte, men to som hadde skjult dem i Malmø ble henrettet. Som følge av dette ble forbudet mot munkeordener innskjerpet i [[1624]] ved at det ble ilagt dødsstraff for munker, [[jesuittordenen|jesuitter]], sekularprester og andre katolske geistlige som ble påtruffet i riket. Det kom allikevel et nytt forsøk, da den katolske presten [[Hans Mortenssønn Rygh]] reiste til [[Larvik]] sammen med dominikaneren [[Ambrosius van den Baeze]] i [[1637]]. Ambrosius forlot Norge allerede etter seks uker, mens Rygh holdt ut til [[1641]]. | ||