291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Dordei Nesheim Raaen]]''' (født | '''[[Dordei Nesheim Raaen]]''' (født 18. september 1921 i [[Elverum]], død 18. desember 2022) var biblioteksjef ved [[Odda bibliotek]] i en årrekke. Hun var den første fagutdannede bibliotekaren i en landkommune og en klassisk folkeopplyser. Særlig arbeidet hun for å spre leseglede blant folk flest, og var særlig opptatt av barna. | ||
== Bakgrunn og familie == | |||
Hun var datter av banksjef [[Sjur Haavardsen Næsheim (f. 1887)|Sjur Haavardsen Næsheim]] (f. 1887) og [[Augusta Næsheim (f. 1892)|Augusta Næsheim]] f. Lavik (f. 1892). | |||
Dordei giftet seg med Jakob Brynjulvson Raaen (1904-1982) fra [[Utne]] i Ullensvang i 1950. Paret fikk minst ett barn. | |||
Fra 1949 bodde hun med familien i Odda og hadde hytte i Utne. Dordei var glad i friluftsliv, og gikk blant annet på ski til hun var godt over 90 år. | |||
Etter at hun gikk av med pensjon, flyttet hun til Voss. De siste månedene bodde hun på pleiehjem i Stavanger. | |||
== Utdanning og yrkesliv == | == Utdanning og yrkesliv == | ||
| Linje 6: | Linje 15: | ||
Mellom 1943 og 1949 var ansatt ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo. I samme periode var hun på flere studiereiser til Danmark, Nederland og Sverige. | Mellom 1943 og 1949 var ansatt ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo. I samme periode var hun på flere studiereiser til Danmark, Nederland og Sverige. | ||
I 1949 ble hun sjefsbibliotekar ved Odda bibliotek, der hun arbeidet til hun gikk av med pensjon i 1984. Da hun kom til [[Odda]], var biblioteket på 100 m2, men etter sterk lobbyvirksomhet fra Raaen, ble biblioteket tildelt 750 m2 i rådhuset. Her var det lesesaler, barneavdeling og studierom, og utlånstallene gikk rett til værs. | I 1949 ble hun sjefsbibliotekar ved Odda bibliotek, der hun arbeidet til hun gikk av med pensjon i 1984. Da hun kom til [[Odda]], var biblioteket på 100 m2, men etter sterk lobbyvirksomhet fra Raaen, ble biblioteket tildelt 750 m2 i rådhuset. Her var det lesesaler, barneavdeling og studierom, og utlånstallene gikk rett til værs. Etterfølgeren, Margarethe Langfeldt, videreførte Raaens ideer. | ||
== Folkeopplyseren == | == Folkeopplyseren == | ||
| Linje 19: | Linje 26: | ||
Biblioteket var strenge med kvaliteten. "Det er ingen kommunal oppgave å utstyre barn med dårlig litteratur", sa Raaen i et intervju med A-magasinet i 2015.<ref>A-magasinet 9. oktober 2015, s. 38.</ref> [[Knut Olav Åmås]] uttalte i samme artikkel at hun hadde gjort mer for den sosiale mobiliteten i industribyen Odda enn fagforeningene og hjørnesteinsfabrikkene. Selv hevdet hun at hun ikke drev klassekamp, men kulturarbeid. "Å gi mulighet til" var hennes mantra. | Biblioteket var strenge med kvaliteten. "Det er ingen kommunal oppgave å utstyre barn med dårlig litteratur", sa Raaen i et intervju med A-magasinet i 2015.<ref>A-magasinet 9. oktober 2015, s. 38.</ref> [[Knut Olav Åmås]] uttalte i samme artikkel at hun hadde gjort mer for den sosiale mobiliteten i industribyen Odda enn fagforeningene og hjørnesteinsfabrikkene. Selv hevdet hun at hun ikke drev klassekamp, men kulturarbeid. "Å gi mulighet til" var hennes mantra. | ||
== Politikk og organisasjonsliv == | |||
Raaen var engasjert både i lokal- og storsamfunnet. Etter andre verdenskrig, i 1945, meldte hun seg inn i [[Norges Kommunistiske Parti]]. Hun skrev artikler både i fag- og lokalpressen, og i Odda kommune satt hun i bygningsrådet, skolestyret, kultur- og opplysningsnemnda og museumsnemnda. Som frivillig var hun blant annet leder for Foreldreforeningen for Odda jentekor og nestleder i Oddas lokallag av Musikk i skolen. Hun var også leder i Oddas lokallag av Foreningen Norden og sekretær i Sambandet Norge-Sovjetunionen. | Raaen var engasjert både i lokal- og storsamfunnet. Etter andre verdenskrig, i 1945, meldte hun seg inn i [[Norges Kommunistiske Parti]]. Hun skrev artikler både i fag- og lokalpressen, og i Odda kommune satt hun i bygningsrådet, skolestyret, kultur- og opplysningsnemnda og museumsnemnda. Som frivillig var hun blant annet leder for Foreldreforeningen for Odda jentekor og nestleder i Oddas lokallag av Musikk i skolen. Hun var også leder i Oddas lokallag av Foreningen Norden og sekretær i Sambandet Norge-Sovjetunionen. | ||
== Priser og utmerkelser == | |||
* 2015: Kongens Fortjenstmedalje | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
| Linje 25: | Linje 37: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*''Aftenposten 2022.12.21''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20221221_163_299_1|side=51}}. | |||
*{{Hbr-kjelde|pf01036676005305|Jakob Brynjulvson Raaen}} | |||
*''Hordaland 2022.12.28''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_hordaland_null_null_20221228_139_145_1}}. | |||
*[https://oddajangen.wordpress.com/2015/05/16/dordei-sin-store-dag/ Jan Gravdals blogg Jangen], besøkt 20. oktober 2015. | |||
*Lund, H.: [http://www.hardanger-folkeblad.no/dordei-vart-heidra/s/5-22-12694 Dordei vart heidra.] I: Hardanger folkeblad, 18. mai 2015. S 5-22 | |||
*Norsk bibliotekarmatrikkel. Biblioteksentralen, 1969. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013082605152}}. | |||
*''Studentene fra 1942'', 1967, s. 481-482. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013081506043}}. | *''Studentene fra 1942'', 1967, s. 481-482. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013081506043}}. | ||
* | *{{Hbr1-1|pd00000035190553|Dordei Nesheim Raaen}}. | ||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Råen, Dordei Nesheim}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Bibliotekarer]] | |||
[[Kategori:Hundreåringer]] | |||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1921]] | [[Kategori:Fødsler i 1921]] | ||
[[Kategori:Elverum kommune]] | [[Kategori:Elverum kommune]] | ||
[[Kategori:Ullensvang kommune]] | [[Kategori:Ullensvang kommune]] | ||
[[Kategori:Odda]] | [[Kategori:Odda]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||