Drabantby

En drabantby er et bymessig boligstrøk med et bredt tilbud av lokale forretninger, tjenester og institusjoner som skoler og helsetilbud, og som samtidig er tett knytta til andre deler av moderbyen strøket ligger i eller nær. Fenomentet ble viktig i norsk byplanlegging først etter andre verdenskrig. Man brukt i 1950-åra gjerne betegnelsen soveby, fordi noe av tanken er at man skal kunne bo og sove i hjemstrøket mens man lett kan komme til og fra arbeid i en annen del av byen. Ordet drabantby ble tatt inn fra dansk i 1960-åra, og man gikk i stor grad over til å bruke det.

Drabantbyen Oppsal i Oslo i 1962.
Foto: Arkivet etter Brente steders regulering

Drabantbyer har på sett og vis eksistert lenge, i form av mindre tettbygde strøk i periferien rundt byene. Den første planlagte drabantbyen i Norge var Lambertseter i Oslo, som ble utbygd i begynnelsen av 1950-åra. Etterhvert som kollektivnett har blitt bygd ut har det vært mulig å legge drabantbyer stadig lenger vekk fra sentrum, og ofte kan tettsteder i en nabokommune bli omtalt som drabanter til en gitt by.

Galleri

Kilder