Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Drammens Teater 2014.jpg|Drammens Teater|Stig Rune Pedersen|20142014}} {{thumb|Drammen teater.JPG|Inngangen|Bruker:Liv Bjørnhaug Johansen|Liv Bjørnhaug Joha…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Teateret ble reist etter at det tidligere Børsteateret hadde gått tapt i [[Bybrannen i Drammen 1866|bybrannen i 1866]]. Bygningen ble finansiert av forsikring, aksjonærer, gave fra Drammen Sparebank, lån i Sparebanken og arrangementer til renter. Teateret ble innviet 8. februar 1870 med et gjestespill fra [[Christiania Theater]], og blant åpningsforestillingene var ''Det Lykkelige Skibbrudd'' av [[Ludvig Holberg]] og ''De Unges Forbund'' av [[Henrik Ibsen]]. Teatret hadde da 650 sitteplasser og 350 ståplasser. | Teateret ble reist etter at det tidligere Børsteateret hadde gått tapt i [[Bybrannen i Drammen 1866|bybrannen i 1866]]. Bygningen ble finansiert av forsikring, aksjonærer, gave fra Drammen Sparebank, lån i Sparebanken og arrangementer til renter. Teateret ble innviet 8. februar 1870 med et gjestespill fra [[Christiania Theater]], og blant åpningsforestillingene var ''Det Lykkelige Skibbrudd'' av [[Ludvig Holberg]] og ''De Unges Forbund'' av [[Henrik Ibsen]]. Teatret hadde da 650 sitteplasser og 350 ståplasser. | ||
I 1897 hadde teatret urpremieren på Henrik Ibsens stykke ''John Gabriel Borkman''. Gassbelysningen ble i | I 1897 hadde teatret urpremieren på Henrik Ibsens stykke ''John Gabriel Borkman''. Gassbelysningen ble i 1903 skiftet ut med elektrisk belysning. | ||
Fra 1911 til 1972 kom kinodriften inn i bygningen, som en følge av at Stortinget hadde bestemt at kinofrift skulle være kommunal, og ikke privat som tidligere. Det kom da kinoutstyr inn i teateret, og dette ble på tross av mye motstand, omdøpt til Biografen. Veksling mellom film og teater gikk grei fram til [[andre verdenskrig]], men etter krigen og fram til slutten av 1969 ble lokalene også av økonomiske årsaker særlig leid ut til kinodrift, noe som førte til sterk slitasje. Bygningen fikk da tilbake sitt egentlige navn. | |||
Byygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen. | Byygningen brant 10. desember 1993 ned til grunnen, men yttermurene ble stående. En person ble senere dømt for ildspåsettelse av både denne byygningen og flere andre i Drammen og Bergen. | ||