Drammenselva: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Drammenselva]]''' danner nedre del av ''Drammensvassdraget''. Elva renner fra [[Vikersund]] ved [[Tyrifjorden]] (ca. 65 moh.) til [[Drammensfjorden]]. Lokalt kalles den ofte for Storelva. I vikingetida kaltes fjorden og elva opp til Hellefoss for ''Drofn'' eller ''Dramn''. Navnet betyr muligens «bølge» eller «uklart vann», og det er også opphavet til navnet på byen [[Drammen]]. [[Snorre Sturlason]] skriver i sin saga om at [[Olav den hellige]] gjemte seg for [[Knut den mektige]] i en fjord som hette Dramn.

På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss og Døvikfoss og Hellefoss. </onlyinclude>

Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftelige kilder allerede i 1163 og er blant landets beste lakseelver. Elva er best kjent som lakseelv fra [[Drammen]] og opp til [[Hellefoss]] ved [[Hokksund]], men det er bygd laksetrapper i både Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Grunnet lakeseparasitten Gyrodactylus salaris slippes laksen ikke lenger enn til Døvikfoss. Allerede i 1786 ble det bygget laksefeller i Hellefossen <ref>[http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Laksefeller i Hellefossen i 1786]</ref>. Fossen med fellene er også vist i et maleri på Nasjonalgalleriet.

Det var tømmerfløting i Drammensvassdraget alt i middelalderen. På 1500-tallet begynte en å bygge «oppgangssager» ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving. I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På Ringerike var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i Kongsfossen på Åmot og i Geithusfossen og Dyrgrav. Fra Ringerike seilte de trelast over Tyrifjorden og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva. Etter at Randsfjordbanen ble åpnet til Vikersund i 1866 ble planker og bord sendt videre til Drammen med jernbanen.

På 1800-tallet var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elva var transportveien til byen. <ref>[http://www.modum.kommune.no/delinga.106490.no.html Modum kommune - Bergsjø hengsle]</ref>

Tidligere var Drammenselva og sideelvene kjent for [[treforedlingsindustri]]. Blant treforedlingsbedriftene fantes tresliperier, cellulose- og papirfabrikkker. Den eldste papirbedriften ved vassdraget var [[Ekers Papirfabrik|Eker Papirfabrik]] ((opprinnelig kalt Den Eegerske Papiir Fabrique) som ble startet i 1802 på Fredfos i Vestfossen av haugianerne. Der ble papirarkene laget med andre teknikker for hånd. Mølla ble solgt til svogerne [[Harald Lyche]] og [[Erland Kjøsterud]] i 1856. De første sliperiene i området ble anlagt i Vestfossen i 1868 og 1869.  Eker Papirmølle ble modernisert med installasjon av både papirmaskin og turbindrift. Høsten 1872 gikk svogerne i kompaniskap med [[Jørgen Henrik Meinich|Jørgen Meinich]].  

Ved Kongsfossen i Åmot i Modum fikk [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]] (også svogere) i 1870 bygget et tredje tresliperi som ble kalt [[Kongssagene Brug]]. I tida fram mot 1900 fulgte [[Embretsfos Fabrikker]] (Åmot) i 1872, [[Drammenselvens Papirfabrikker]] (Geithus) i 1878 (fabrikken på Geithus produserte det første papirarket 20. desember 1876, da under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker som ble grunnlagt noen år tidligere), [[Mjøndalen Cellulose]] (Mjøndalen) i 1885, [[Vestfos Cellulosefabrik]] (Vestfossen) i 1886, [[Hellefos]] (Hokksund) i 1887, [[Skotselv Cellulosefabrik]] (Skotselv) i 1888, [[Ramfos Træsliberi]] i 1889 (Snarum), [[Krogstad Cellulosefabrik]] (Krokstadelva)i 1893, [[Haugfoss Træsliberi]] (Haugfoss) i 1894 og [[Katfos Fabrikker]] (Geithus) i 1898. Siden fulgte flere. Allerede da klaget grunneiere langs elva over forurensning og dårlig fiske.

I dag er papirindustrien borte og tilsig til elva blir renset, men fortsatt bidrar elva til en viss forurensning av Drammensfjorden <Ref>[http://www.fylkesmannen.no/Rapport_Tilstand_i_Drammensfjorden_55JZLp17309en.doc.file Tiltaksplan for forurenset sjø- og elvebunn i Drammensvassdraget]</ref>. Drammenselva mottar noe direkte utslipp fra industribedrifter. Det ligger også en rekke områder med forurenset grunn i nedbørsfeltet til Drammenselva.  

Den store vannføringen i elva gjør at den kan bidra med store mengder miljøgifter til fjorden selv om konsentrasjonen ikke er så høy. Gjennomsnittlig vannføring ligger på ca. 300 m³/s (9500•106 m³/år).