942
redigeringer
m
Pirk
m (→Treforedling) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Pirk) |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Tidligere var Drammenselva og sideelvene kjent for [[treforedling|treforedlingsindustri]]. Blant treforedlingsbedriftene fantes tresliperier, cellulose- og papirfabrikkker. Den eldste papirbedriften ved vassdraget var [[Ekers Papirfabrik|Eker Papirfabrik]] (opprinnelig kalt Den Eegerske Papiir Fabrique) som ble startet i [[1802]] på Fredfos i Vestfossen av haugianerne. Der ble papirarkene laget med andre teknikker for hånd. Mølla ble solgt til svogerne [[Harald Lyche]] og [[Erland Kjøsterud]] i [[1856]]. De første sliperiene i området ble anlagt i Vestfossen i [[1868]] og [[1869]]. Eker Papirmølle ble modernisert med installasjon av både papirmaskin og turbindrift. Høsten [[1872]] gikk svogerne i kompaniskap med [[Jørgen Henrik Meinich|Jørgen Meinich]]. | Tidligere var Drammenselva og sideelvene kjent for [[treforedling|treforedlingsindustri]]. Blant treforedlingsbedriftene fantes tresliperier, cellulose- og papirfabrikkker. Den eldste papirbedriften ved vassdraget var [[Ekers Papirfabrik|Eker Papirfabrik]] (opprinnelig kalt Den Eegerske Papiir Fabrique) som ble startet i [[1802]] på Fredfos i Vestfossen av haugianerne. Der ble papirarkene laget med andre teknikker for hånd. Mølla ble solgt til svogerne [[Harald Lyche]] og [[Erland Kjøsterud]] i [[1856]]. De første sliperiene i området ble anlagt i Vestfossen i [[1868]] og [[1869]]. Eker Papirmølle ble modernisert med installasjon av både papirmaskin og turbindrift. Høsten [[1872]] gikk svogerne i kompaniskap med [[Jørgen Henrik Meinich|Jørgen Meinich]]. | ||
Ved Kongsfossen i [[Åmot (Modum)|Åmot]] i Modum fikk [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]] (også svogere) i [[1870]] bygget et tredje tresliperi som ble kalt [[Kongssagene Brug]]. I tida fram mot 1900 fulgte [[Embretsfos Fabrikker]] (Åmot) i [[1872]], [[Drammenselvens Papirfabrikker]] (Geithus) i 1878 (fabrikken på Geithus produserte det første papirarket 20. desember 1876, da under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker som ble grunnlagt noen år tidligere), [[Mjøndalen Cellulose]] (Mjøndalen) i 1885, [[Vestfos Cellulosefabrik]] (Vestfossen) i [[1886]], [[Hellefos]] (Hokksund) i [[1887]], [[Skotselv Cellulosefabrik]] ([[Skotselv (Modum)|Skotselv]]) i [[1888]], [[Ramfos Træsliberi]] i [[1889]] (Kløftefoss), [[Krogstad Cellulosefabrik]] ([[Krokstadelva]]) i [[1893]], [[Haugfoss Træsliberi]] (Haugfoss) i [[1894]] og [[Katfos Fabrikker]] ( | Ved Kongsfossen i [[Åmot (Modum)|Åmot]] i Modum fikk [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]] (også svogere) i [[1870]] bygget et tredje tresliperi som ble kalt [[Kongssagene Brug]]. I tida fram mot 1900 fulgte [[Embretsfos Fabrikker]] (Åmot) i [[1872]], [[Drammenselvens Papirfabrikker]] ([[Geithus (Modum)|Geithus]]) i 1878 (fabrikken på Geithus produserte det første papirarket 20. desember 1876, da under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker som ble grunnlagt noen år tidligere), [[Mjøndalen Cellulose]] (Mjøndalen) i 1885, [[Vestfos Cellulosefabrik]] (Vestfossen) i [[1886]], [[Hellefos]] (Hokksund) i [[1887]], [[Skotselv Cellulosefabrik]] ([[Skotselv (Modum)|Skotselv]]) i [[1888]], [[Ramfos Træsliberi]] i [[1889]] (Kløftefoss), [[Krogstad Cellulosefabrik]] ([[Krokstadelva]]) i [[1893]], [[Haugfoss Træsliberi]] (Haugfoss) i [[1894]] og [[Katfos Fabrikker]] (Geithus) i [[1898]]. Siden fulgte flere. Allerede den gangen klaget grunneiere langs elva over forurensning og dårlig fiske. | ||
==Forurensing== | ==Forurensing== | ||