Drammenselva: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Drammenselva Nedre Eiker.jpg|left|thumb|200px|Drammenselva ved Mjøndalsbrua {{byline|Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}]]Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i [[1163]] og er blant landets beste lakseelver. Elva er best kjent som lakseelv fra [[Drammen]] og opp til Hellefoss ved [[Hokksund]], men det er bygd laksetrapper i både Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Grunnet lakeseparasitten Gyrodactylus salaris slippes laksen ikke lenger enn til [[Døvikfoss]]. Allerede i [[1786]] ble det bygget laksefeller i Hellefossen <ref>[http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Laksefeller i Hellefossen i 1786]</ref>. Fossen med fellene er også vist i et maleri på [[Nasjonalgalleriet]].

[[Bilde:Fløtningsanlegg i drammenselva ved gulskogen.JPG|Spor etter tømmerfløting i Drammenselva ved Gulskogen|left|thumb]]Det var [[tømmerfløting]] i Drammensvassdraget alt i [[middelalderen]]. På [[1500-tallet]] begynte en å bygge «oppgangssager» ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving. I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På [[Ringerike]] var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i [[Kongsfoss]]en på [[Åmot (Modum)|Åmot]] og i Geithusfossen og Dyrgrav. Fra Ringerike seilte de trelast over [[Tyrifjorden]] og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva. Etter at [[Randsfjordbanen]] ble åpnet til Vikersund i [[1866]], ble planker og bord sendt videre til Drammen med jernbanen.