Drammenselva: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
| navn            = Drammenselva
| navn            = Drammenselva
| bilde            = Drammenselva07.jpg
| bilde            = Drammenselva07.jpg
| bildetekst      = Drammenselva sett fra Holmen</br>foto: Rune A Karlsen, 2008
| bildetekst      = Drammenselva sett fra [[Holmen (Drammen)|Holmen]]{{byline|Rune A Karlsen|2008}}
| altnavn          = Storelva
| altnavn          = Storelva
| lengde          =  
| lengde          =  
Linje 12: Linje 12:
| utløp            = [[Drammen]]
| utløp            = [[Drammen]]
| utløphøyde      = 0
| utløphøyde      = 0
| gjennom          = [[Modum kommune|Modum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], [[Drammen kommune|Drammen]]
| gjennom          = [[Modum kommune|Modum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], [[Drammen kommune|Drammen]]
| sideelver        = [[Vestfossenelva]] [[Simoa]], [[Snarumselva]]
| sideelver        = [[Vestfossenelva]], [[Simoa]], [[Snarumselva]]
}}
}}
<onlyinclude>
<onlyinclude>
Linje 21: Linje 21:


==Lakseelv==
==Lakseelv==
[[Bilde:Drammenselva Nedre Eiker.jpg|left|thumb|200px|Drammenselva ved Mjøndalsbrua {{byline|Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}]]Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i [[1163]] og er blant landets beste lakseelver. Elva er best kjent som lakseelv fra [[Drammen]] og opp til Hellefoss ved [[Hokksund]], men det er bygd laksetrapper i både Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Grunnet lakeseparasitten Gyrodactylus salaris slippes laksen ikke lenger enn til [[Døvikfoss]]. Allerede i [[1786]] ble det bygget laksefeller i Hellefossen <ref>[http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Laksefeller i Hellefossen i 1786]</ref>. Fossen med fellene er også vist i et maleri på [[Nasjonalgalleriet]].
{{thumb|Drammenselva Nedre Eiker.jpg|Drammenselva ved Mjøndalsbrua.|Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}
Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i [[1163]] og er blant landets beste lakseelver. Elva er best kjent som lakseelv fra [[Drammen]] og opp til Hellefoss ved [[Hokksund]], men det er bygd laksetrapper i både Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Grunnet lakeseparasitten Gyrodactylus salaris slippes laksen ikke lenger enn til [[Døvikfoss]]. Allerede i [[1786]] ble det bygget laksefeller i Hellefossen <ref>[http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Laksefeller i Hellefossen i 1786]</ref>. Fossen med fellene er også vist i et maleri på [[Nasjonalgalleriet]].


==Skogsdrift, tømmerfløting og trelast==
==Skogsdrift, tømmerfløting og trelast==
[[Bilde:Fløtningsanlegg i drammenselva ved gulskogen.JPG|Spor etter tømmerfløting i Drammenselva ved Gulskogen|left|thumb]]Det var [[tømmerfløting]] i Drammensvassdraget alt i [[middelalderen]]. På [[1500-tallet]] begynte en å bygge «oppgangssager» ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving. I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På [[Ringerike]] var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i [[Kongsfoss]]en på [[Åmot (Modum)|Åmot]] og i Geithusfossen og Dyrgrav. Fra Ringerike seilte de trelast over [[Tyrifjorden]] og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva. Etter at [[Randsfjordbanen]] ble åpnet til Vikersund i [[1866]], ble planker og bord sendt videre til Drammen med jernbanen.
{{thumb|Fløtningsanlegg i drammenselva ved gulskogen.JPG|Spor etter tømmerfløting i Drammenselva ved Gulskogen.|
Liv Bjørnhaug Johansen}}
Det var [[tømmerfløting]] i Drammensvassdraget alt i [[middelalderen]]. På [[1500-tallet]] begynte en å bygge «oppgangssager» ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving. I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På [[Ringerike]] var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i [[Kongsfoss]]en på [[Åmot (Modum)|Åmot]] og i Geithusfossen og Dyrgrav. Fra Ringerike seilte de trelast over [[Tyrifjorden]] og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva. Etter at [[Randsfjordbanen]] ble åpnet til Vikersund i [[1866]], ble planker og bord sendt videre til Drammen med jernbanen.
På [[1800-tallet]] var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elva var transportveien til byen. <ref>[http://www.modum.kommune.no/delinga.106490.no.html Modum kommune - Bergsjø hengsle]</ref>
På [[1800-tallet]] var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elva var transportveien til byen. <ref>[http://www.modum.kommune.no/delinga.106490.no.html Modum kommune - Bergsjø hengsle]</ref>


Linje 58: Linje 61:
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Eiker Leksikon]]
[[Kategori:Eiker Leksikon]]
Linje 64: Linje 67:
{{artikkelkoord|60.00125|N|10.03827|Ø}}
{{artikkelkoord|60.00125|N|10.03827|Ø}}
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer