Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (lagt til bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (24 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| navn = Drammenselva | | navn = Drammenselva | ||
| bilde = Drammenselva07.jpg | | bilde = Drammenselva07.jpg | ||
| bildetekst = Drammenselva sett fra Holmen | | bildetekst = Drammenselva sett fra [[Holmen (Drammen)|Holmen]]{{byline|Rune A Karlsen|2008}} | ||
| altnavn = Storelva | | altnavn = Storelva | ||
| lengde = | | lengde = | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| utløp = [[Drammen]] | | utløp = [[Drammen]] | ||
| utløphøyde = 0 | | utløphøyde = 0 | ||
| gjennom = [[Modum kommune|Modum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre | | gjennom = [[Modum kommune|Modum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], [[Drammen kommune|Drammen]] | ||
| sideelver = [[Vestfossenelva]] [[Simoa]], [[Snarumselva]] | | sideelver = [[Vestfossenelva]], [[Simoa]], [[Snarumselva]] | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
'''[[Drammenselva]]''' danner nedre del av | '''[[Drammenselva]]''' danner nedre del av [[Drammensvassdraget]]. Elva renner fra [[Vikersund]] ved [[Tyrifjorden]] (63 moh.) til [[Drammensfjorden]]. Lokalt ble den kalt den for Storelva. I [[vikingtida]] kaltes fjorden og elva opp til [[Hellefoss]] for ''Drofn'' eller ''Dramn''. Navnet betyr muligens «bølge» eller «uklart vann», og det er også opphavet til navnet på byen [[Drammen]]. [[Snorre Sturlason]] skriver i sin saga om at [[Olav den hellige]] gjemte seg for [[Knut den mektige]] i en fjord som hette Dramn. Drammenselva har gått over sine bredder en rekke ganger, særlig huskes [[Storflommen i 1927]] | ||
På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er [[Geithusfoss]], [[Gravfoss]], [[Embretsfoss]], [[Døvikfoss]] og [[Hellefoss]]. Ved alle disse fossene er det bygget kraftverk. De største tilførselselvene er [[Vestfossenelva]] (fra [[Eikern]]), [[Simoa]] (fra Sigdal/Eggedal) og [[Snarumselva]] (fra Krødsherad/Hallingdal). </onlyinclude> | På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er [[Geithusfoss]], [[Gravfoss]], [[Embretsfoss]], [[Døvikfoss]] og [[Hellefoss]]. Ved alle disse fossene er det bygget kraftverk. De største tilførselselvene er [[Vestfossenelva]] (fra [[Eikern]]), [[Simoa]] (fra Sigdal/Eggedal) og [[Snarumselva]] (fra Krødsherad/Hallingdal). </onlyinclude> | ||
==Lakseelv== | ==Lakseelv== | ||
{{thumb|Drammenselva Nedre Eiker.jpg|Drammenselva ved Mjøndalsbrua.|Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}} | |||
Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i [[1163]] og er blant landets beste lakseelver. Elva er best kjent som lakseelv fra [[Drammen]] og opp til Hellefoss ved [[Hokksund]], men det er bygd laksetrapper i både Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Grunnet lakeseparasitten Gyrodactylus salaris slippes laksen ikke lenger enn til [[Døvikfoss]]. Allerede i [[1786]] ble det bygget laksefeller i Hellefossen <ref>[http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Laksefeller i Hellefossen i 1786]</ref>. Fossen med fellene er også vist i et maleri på [[Nasjonalgalleriet]]. | |||
==Skogsdrift, tømmerfløting og trelast== | ==Skogsdrift, tømmerfløting og trelast== | ||
{{thumb|Fløtningsanlegg i drammenselva ved gulskogen.JPG|Spor etter tømmerfløting i Drammenselva ved Gulskogen.| | |||
Liv Bjørnhaug Johansen}} | |||
Det var [[tømmerfløting]] i Drammensvassdraget alt i [[middelalderen]]. På [[1500-tallet]] begynte en å bygge «oppgangssager» ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving. I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På [[Ringerike]] var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i [[Kongsfoss]]en på [[Åmot (Modum)|Åmot]] og i Geithusfossen og Dyrgrav. Fra Ringerike seilte de trelast over [[Tyrifjorden]] og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva. Etter at [[Randsfjordbanen]] ble åpnet til Vikersund i [[1866]], ble planker og bord sendt videre til Drammen med jernbanen. | |||
På [[1800-tallet]] var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elva var transportveien til byen. <ref>[http://www.modum.kommune.no/delinga.106490.no.html Modum kommune - Bergsjø hengsle]</ref> | På [[1800-tallet]] var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elva var transportveien til byen. <ref>[http://www.modum.kommune.no/delinga.106490.no.html Modum kommune - Bergsjø hengsle]</ref> | ||
==Treforedling== | ==Treforedling== | ||
Tidligere var Drammenselva og sideelvene kjent for [[treforedling|treforedlingsindustri]]. Blant treforedlingsbedriftene fantes tresliperier, cellulose- og papirfabrikkker. Den eldste papirbedriften ved vassdraget var [[Ekers Papirfabrik|Eker Papirfabrik]] (opprinnelig kalt Den Eegerske Papiir Fabrique) som ble startet i [[1802]] på Fredfos i Vestfossen av haugianerne. Der ble papirarkene laget med andre teknikker for hånd. Mølla ble solgt til svogerne [[Harald Lyche]] og [[Erland Kjøsterud]] i [[1856]]. De første sliperiene i området ble anlagt i Vestfossen i [[1868]] og [[1869]]. Eker Papirmølle ble modernisert med installasjon av både papirmaskin og turbindrift. Høsten [[1872]] gikk svogerne i kompaniskap med [[Jørgen Henrik Meinich|Jørgen Meinich]]. | Tidligere var Drammenselva og sideelvene kjent for mange bedrifter innen [[treforedling|treforedlingsindustri]]. Blant treforedlingsbedriftene fantes tresliperier, cellulose- og papirfabrikkker. Den eldste papirbedriften ved vassdraget var [[Ekers Papirfabrik|Eker Papirfabrik]] (opprinnelig kalt Den Eegerske Papiir Fabrique) som ble startet i [[1802]] på Fredfos i Vestfossen av haugianerne. Der ble papirarkene laget med andre teknikker for hånd. Mølla ble solgt til svogerne [[Harald Lyche]] og [[Erland Kjøsterud]] i [[1856]]. De første sliperiene i området ble anlagt i Vestfossen i [[1868]] og [[1869]]. Eker Papirmølle ble modernisert med installasjon av både papirmaskin og turbindrift. Høsten [[1872]] gikk svogerne i kompaniskap med [[Jørgen Henrik Meinich|Jørgen Meinich]]. | ||
Ved Kongsfossen i [[Åmot (Modum)|Åmot]] i Modum fikk [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]] (også svogere) i [[1870]] bygget et tredje tresliperi som ble kalt [[Kongssagene Brug]]. I tida fram mot 1900 fulgte [[Embretsfos Fabrikker]] (Åmot) i [[1872]], [[Drammenselvens Papirfabrikker]] ([[Geithus (Modum)|Geithus]]) i 1878 (fabrikken på Geithus produserte det første papirarket 20. desember 1876, da under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker som ble grunnlagt noen år tidligere), [[Mjøndalen Cellulose]] (Mjøndalen) i 1885, [[Vestfos Cellulosefabrik]] (Vestfossen) i [[1886]], [[Hellefos]] (Hokksund) i [[1887]], [[Skotselv Cellulosefabrik]] ([[Skotselv (Modum)|Skotselv]]) i [[1888]], [[Ramfos Træsliberi]] i [[1889]] (Kløftefoss), [[Krogstad Cellulosefabrik]] ([[Krokstadelva]]) i [[1893]], [[Haugfoss Træsliberi]] (Haugfoss) i [[1894]] og [[Katfos Fabrikker]] (Geithus) i [[1898]]. Siden fulgte flere. Allerede den gangen klaget grunneiere langs elva over forurensning og dårlig fiske. | Ved Kongsfossen i [[Åmot (Modum)|Åmot]] i Modum fikk [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]] (også svogere) i [[1870]] bygget et tredje tresliperi som ble kalt [[Kongssagene Brug]]. I tida fram mot 1900 fulgte [[Embretsfos Fabrikker]] (Åmot) i [[1872]], [[Drammenselvens Papirfabrikker]] ([[Geithus (Modum)|Geithus]]) i 1878 (fabrikken på Geithus produserte det første papirarket 20. desember 1876, da under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker som ble grunnlagt noen år tidligere), [[Mjøndalen Cellulose]] (Mjøndalen) i 1885, [[Vestfos Cellulosefabrik]] (Vestfossen) i [[1886]], [[Hellefos]] (Hokksund) i [[1887]], [[Skotselv Cellulosefabrik]] ([[Skotselv (Modum)|Skotselv]]) i [[1888]], [[Ramfos Træsliberi]] i [[1889]] (Kløftefoss), [[Krogstad Cellulosefabrik]] ([[Krokstadelva]]) i [[1893]], [[Haugfoss Træsliberi]] (Haugfoss) i [[1894]] og [[Katfos Fabrikker]] (Geithus) i [[1898]]. Siden fulgte flere. Allerede den gangen klaget grunneiere langs elva over forurensning og dårlig fiske. | ||
| Linje 34: | Linje 37: | ||
==Forurensing== | ==Forurensing== | ||
I dag er papirindustrien borte og tilsig til elva blir renset, men fortsatt bidrar elva til en viss forurensning av Drammensfjorden <Ref>[http://www.fylkesmannen.no/Rapport_Tilstand_i_Drammensfjorden_55JZLp17309en.doc.file Tiltaksplan for forurenset sjø- og elvebunn i Drammensvassdraget]</ref>. Drammenselva mottar noe direkte utslipp fra industribedrifter. Det ligger også en rekke områder med forurenset grunn i nedbørsfeltet til Drammenselva som er på 17 114 km² og nest størst i landet. | I dag er papirindustrien borte og tilsig til elva blir renset, men fortsatt bidrar elva til en viss forurensning av Drammensfjorden <Ref>[http://www.fylkesmannen.no/Rapport_Tilstand_i_Drammensfjorden_55JZLp17309en.doc.file Tiltaksplan for forurenset sjø- og elvebunn i Drammensvassdraget]</ref>. Drammenselva mottar noe direkte utslipp fra industribedrifter. Det ligger også en rekke områder med forurenset grunn i nedbørsfeltet til Drammenselva som er på 17 114 km² og nest størst i landet. | ||
Den store vannføringen i elva gjør at den kan bidra med store mengder miljøgifter til fjorden selv om konsentrasjonen ikke er så høy. Gjennomsnittlig vannføring ligger på ca. 300 m³/s <ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>. | Den store vannføringen i elva gjør at den kan bidra med store mengder miljøgifter til fjorden selv om konsentrasjonen ikke er så høy. Hvert år oppstår større eller mindre flom i elva. Gjennomsnittlig vannføring ligger på ca. 300 m³/s <ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 41: | Linje 44: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{Kilde bok | * {{Kilde bok | ||
|forfatter=Roar Tank | |forfatter=[[Roar Tank]] | ||
|tittel=Modums Historie, del I | |tittel=Modums Historie, del I | ||
|utgivelsessted=Modum | |utgivelsessted=Modum | ||
| Linje 54: | Linje 57: | ||
|isbn=82-992991-0-1}} | |isbn=82-992991-0-1}} | ||
[[Kategori:Drammensvassdraget]] | |||
[[Kategori:Drammenselva| ]] | [[Kategori:Drammenselva| ]] | ||
[[Kategori:Elver og bekker]] | |||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]] | [[Kategori:Nedre Eiker]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | |||
[[Kategori:Eiker Leksikon]] | |||
[[Kategori:Modum kommune]] | [[Kategori:Modum kommune]] | ||
{{artikkelkoord|60.00125|N|10.03827|Ø}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||