Drammensveien (Oslo)

Drammensveien i Oslo går fra Solli plass til bygrensa ved Lysaker, og følger traséen til den gamle veien fra Oslo til Drammen.

Motiv fra Drammensveien i Oslo, der den krysser Bygdøy allé.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Drammensveien med Arbins løkke slik området så ut på begynnelsen av 1800-tallet. Fra Gamle Christiania-billeder, utgitt 1893.
Drammensveien ved Skøyen, sett i østlig retning fra Skøyen stasjon.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Fra 1852 til 1864 het dagens Stortingsgata Drammensveien. Traséen nedenfor Abelhaugen ble anlagt i 1865, og i 1879 fikk den navnet Drammensveien. Den gikk da fra Karl Johans gate (tidligere Ruseløkkveien). Fra Halvdan Svartes gate til Sjølystveien inngår gata i Ring 2, mens den fra Sjølyst til bygrensa er en del av Europavei 18.

Den delen av gateløpet som går fra Solli plass til Skøyen er prega av store villaer. Man finner og enkelte leiegårder, blant annet noen fra 1930-åra. Flere av villaene har blitt tatt i bruk som ambassader og konsulat; Drammensveien regnes gjerne som et av de viktigste ambassadestrøkene. Ved Skøyen ligger det en del industribygninger, og veien får over i motorveistandard som del av E18. Den opprinnelige villabebyggelsen langs veien er der helt borte, og er erstatta av moderne næringsbygg.

Eiendommer

Ved navneendringa i 2006 valgte man å beholde numrene i Drammensveien. Det førte til at de første numrene langs veien nå er 33 og 44. I Henrik Ibsens gate benytta man muligheten, når alle uansett måtte endre adresse, til å tilpasse numrene til dagens praksis. Det er derfor ikke sammenfall mellom de gamle numrene i Drammensveien opp til Solli plass og dagens nummer i Henrik Ibsens gate. For å finne informasjon om hus som hadde adresse Drammensveien 1–31 og 2–44, se tabellen i artikkelen om Henrik Ibsens gate, som har en egen kolonne som oppgir gammelt nummer.

Nr. Oppført Type Historie/merknader Bilde
33 1820-åra Byløkke Tidl. løkka Bellevue, revet i forbindelse med oppføringen av Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse i 1898, som igjen ble revet i 1956 for oppføring av nytt hovedkontor for Norsk Hydro.  
35 1898 Villa Oppført for lege L. Schibbye, ark. Christian Fürst. Nybarokk. Hovedkontor for Osram-Fabrikken fra 1958, senere et eiendomsselskap.  
37 1895–1896 Villa Ark. Ove Ekman.  
39 1896 Villa Oppført for grosserer Chr. Andersen, ark. Hagbarth Schytte-Berg. Argentinas ambassade.  
41 1907 Villa Villa Fredly, oppført for skipsreder Thomas Fredrik Olsen - kjent som Fred. Olsen. Ark. Ole Sverre, fikk Sundts premie 1908. Senere Villa Granberg selskapslokale, «Noble Dancer» og deretter kontorer for Oslobanken. Fra 2017 leiligheter.  
42 1897 Bygård Henger sammen med Thomles gate 4–6, leiegården Sverregården (også kalt «Sverre-slottet») i nyrenessansestil. Oppført for byggmester Erik Olsen, ark. Ole Sverre.  
43 1898 Villa Murvilla over to etasjer, ark. Ole Sverre. Oppført for grosserer Carl A. Høyer. Solgt 1940 til Randi Granberg, som drev pensjonat og senere selskapslokaler, bl.a. for IOGT. En periode Ungarns ambassade.  
44 1935 Kontor- og undervisningsbygning Oppført for Det Norske Medicinske Selskab, ark. Thorvald og Henning Astrup på den tidligere løkkeeiendommen Petersborg. Fra 2014 arkitektkontor og NHH etterutdannelse og dets rådgivningsselskap AFF.  
44C 1933–1935 Bygård Funkisgård. Ark. Ole Sverre.
45 1898–1899 Villa Ark. Ove Ekman.  
46A-B 1933–1935 Bygård Funkisgård. Ark. Ole Sverre.  
46C 1933–1935 Bygård Funkisgård. Ark. Ole Sverre.
47 1890 Bygård Ark. Ove Ekman.  
48 1933–1935 Bygård Funkisgård. Ark. Ole Sverre.
49 1890 Bygård Ark. Ove Ekman.  
50A 1930-åra Boligblokk Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp.  
50B 1930-åra Boligblokk Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp.
50C 1930-åra Boligblokk Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp.
51 1894–1896 Villa Ark. Ove Ekman. Anders Olai Haneborg bodde her fra 1908 og til sin død i 1920.  
52A 1936 Boligblokk Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp.  
52B 1932 Boligblokk Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp.
52C 1932 Boligblokk Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp.
54A Boligblokk Funkisblokk. Her lå det tidligere en villa i nyromansk stil fra 1863, arkitekt Peter Høier Holtermann.  
54B 1937 Boligblokk Blokk i funksjonalisme, arkitekter Bredo Greve og Hans Backer Fürst.
56 Boligblokk  
56B 1937 Boligblokk Blokk i funksjonalisme, arkitekter Bredo Greve og Hans Backer Fürst.
60 1958–1960 Kontorbygg Oppført for Rikstrygdeverket, ark. F.S. Platou. Rikstrygdeverket flytta ut 2003, og bygningen ble etter ombygging tatt i bruk av Skanska Norge. Tidl. løkka Biebak. Bak forretningsbygget en barnehage fra 2010.  
62 1898 Bygård Ark.: Carl Aaman, forretningslokaler i første etasje, boliger i de fire øvrige.
64-66 1890 Bygård Ark.: Henry Bucher, leiegårdskompleks oppført for egen regning i 1890. Strekker seg rundt hjørnet ved Gabels gate. Uttrykket er senere noe forenklet.  
65 1907 Villa Tidl. løkka Øvre Skillebekk. Villaen oppført av ark. Herman Backer. Tilhører Frankrikes ambassade (se nr. 69).
68 1898 Bygård Arkitekt Alfred Køhn
69 1891 Villa Frankrikes ambassade. Oppført i nybarokk stil av H.A. Erichsen, ark. Erichsen og Christian Reuter. Fabrikkeier Hans Mustad bodde her ved folketellingene i 1900 og 1910.  
70 1932 Leiegård Arkitekter: Carl Michalsen og Eystein Michalsen  
72 1900 Bolig- og forretningsgård Arkitekt: Ludwig Zapffe
74 1926 Kontorbygning Bygningen mot gata oppført for Den tyske legasjon, ark Oscar Hoff. Nå Russlands ambassade.  
74(B) 1867 Villa Bygningen i hagen til nr. 74 oppført som Søholm i 1857, arkitekt Wilhelm von Hanno, i dag ambassadørresidens.  
78 1887 Villa Det Norske Videnskaps-Akademi, oppført som løkkehus på Søeløkken for statsråd Hans Rasmus Astrup, ark. Herman Backer.  
79 1859 Oppr. løkkebygning Løkka Frognæs fra 1812. Thomas Joh. Heftye kjøpte denne i 1852 og fikk oppført dagens bygning i 1859 med hage fra Drammensveien og til dagens Thomas Heftyes gate, ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. I 1889 solgte Heftyes enke huset til hoffjegermester Thomas Fearnley. Den britiske ambassaden overtok i 1906 og bruker det som ambassadørbolig.  
80 1910 Villa Oppført for grosserer Peter Arnoldus Petersen, ark. Hans Backer Fürst. Siden 1932 den franske ambassadørbolig.
80B 1921 Portnerboliger To portnerboliger med pyramidetak, tilknytta 80D.
80D 1918 Villa Oppført for skipsreder Rudolf Olsen, ark. Ole Sverre. Nå brasiliansk ambassadørbolig.  
81 før 1850 Oppr. løkkeeiendom Tidligere adresse til Tostrups løkke, se nr 89.  
82 1930 Villa Oppført i nybarokk stil for J.B. Bakke, ark. E. Gleditsch. Nå Venezuelas ambassade og ambassadørbolig. Her lå tidl. Madam Juells løkke.
82B 1928 Leiegård Oppført i funksjonalisme, ark. Eindride Slaatto og Reidar Sveaas
82C 1899 Villa Oppført for grosserer Preuthen, ark. Henrik Nissen. Israels ambassade fram til 2000.
82D 1928 Leiegård Oppført i funksjonalisme, ark. Eindride Slaatto og Reidar Sveaas
83 1891 Villa Trevilla i sveitserstil oppført for tømmermester Bernt Hansen, ark. Kristen Rivertz. Ombygd til kontorer 1956.
84 1992 Bygård Oppført for Skarpsno eldreboliger, ark. Selvaagbygg.
87 1893 Villa Oppført for grosserer A. Semb, ark. Bernhard Steckmest. Nå egyptisk ambassadørbolig.  
88B 1900–1902 Bygård Oppført for bryggerieier Hugo Wetlesen, ark. Herman Backer. Hjørnetårn mot Frognerkilen. Tilbygg for fabrikkeier Conrad Langaard 1908, garasje 1919; begge tegna av Backer. Nytt tilbygg for Langaard i 1924, ved Arnstein Arneberg. I 1961 ombygd til kontorer. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram».  
88C 1901 Villa Oppført for vingrosserer Alfred Larsen, ark. Herman Major Backer. Ombygd til kontorer 1951, senere Sør-Afrikas ambassade. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram».  
88E 1926 Villa Nyklassisistisk villa oppført for grosserer Fritjof Larsen, ark. Lars Backer og Ole Øvergaard. Sundts premie 1926. Nå Irans ambassade.  
89 1912 Villa Oppført for fabrikkeier Knut K. Heje, ark. Ole Sverre. Sundts premie samme år. Siden 1954 Portugals ambassade og ambassadørresidens. Her lå opprinnelig våningshuset til Tostrups løkke.  
89B Bygård
90A 1917 Villa Oppført for direktør H. Isachsen jr., ark. Hans Backer Fürst. Nå Egypts ambassade.  
93 1937 Leiegårder Tidl. løkka Frihedslyst. Leiegårder oppført 1937, ark. A. Vejre.
95 1919 Villaleiegård Hjørnegård mot C.A. Pihls gate i to fulle etasjer, samt et høyt valmet mansardtak, , oppført i nordisk nybarokk, ark. Hans Backer Fürst.
96G 1918–1919 Villa Oppført for direktør Amundsen, ark. C.H. Magnus. Ombygd til kirke og kontorer for Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige (Mormonkirken). Fra 1993 kontorer for Sponsorservice. Totaltrenovert og ombygd til leiligheter 2006–2007.
97 1923 Næringsbygg Oppført som hotell, ark. Morten Wagle. Fra 1978 Bilbransjens Hus.  
97B 1927 Bygård Ark. R. Johnsen.
98 Bygård
99 1875/1903 Villa Oppført for grosserer Louis Samson, ombygd for forlagsdirektør William Nygaard 1903 v/ ark. Halfdan Berle. Endringer 1910, ark. Henrik Bull. Fra 1941 til 1945 Germanische Leitstelle in Norwegen. Representasjonsvilla for Aschehoug & Co.. Spisesal dekorert av Eilif Petersen.  
102B 1896 Bygård Ark. Kristen Rivertz.  
102C 1878 Bygård Ark. Johan Fredrich Lühr
102E 1994 Park Parken Frøyas Have.
102H 1899 Villa Ark. I.O. Hjorth, tegnet som egen bolig. Riksantikvar Harry Fett bodde her fra 1927 til 1938. Renovert og ombygget til kontorer i 1992 for rederiet Bergesen d.y.. I dag Saudi-Arabias ambassade.  
103A-B Bygård
103C 1917 Villa Oppført for direktør Wiborg, ark. Borthen & Brantzeg. Nå Belgias ambassade.
103D 1917 Villa Ark. Borthen & Brantzeg
104A–B 1891 Villa Oppført for teatermaler Jens Wang, om- og påbygd 1899 etter Wangs tegninger. Senere ombygd til kontorer. PLO delegasjon i Norge hadde en tid kontorer her. Skadd av brann i 2006.  
104C–D 1929 Villa Arkitekt Ragnvald Tønsager.  
104H–J 1929 Bolighus Tomannsbolig, arkitekt Ragnvald Tønsager.
104K–L 1929 Bolighus Tomannsbolig, arkitekt Ragnvald Tønsager.  
105 1917 Villa Oppført for grosserer Chr. Strøm. Ark. E.W. Glosimodt. Nybarokk. Under andre verdenskrig kontorer for Regiment Nordland, Den Norske Legion, Germanske SS Norge og SS Storm Oslo. Senere Jugoslavias ambassade, så Serbias ambassade, nå Bosnia-Hercegovinas ambassade.  
106 1895/1925 Villa Tidl. løkka Frognerhaug. Villa oppført 1895 v/ ark. H.M. Backer. Ombygging 1925 v/ Arnstein Arneberg. Kontorer for rederiet Bergesen d.y. en periode, så hovedkontor for BW Gas. Bergesen-familien kjøpte tilbake huset 2009. Tre trær på eiendommen ble freda i 1956.  
107 Tidligere villaen Heia.
108B 1967 Bygård Ark. Fr. Lykke-Enger og Knut Enger.
110 1932 Rekkehus Ark. Nicolai Beer.  
110B 1932 Villa Ark. Nicolai Beer.
110C 1932 Villa Ark. Nicolai Beer.
110D 1932 Villa Ark. Nicolai Beer.
110E 1932 Villa Ark. Nicolai Beer.
110F 1932 Villa Ark. Nicolai Beer.
110G 1932 Villa Ark. Nicolai Beer.
110H 1932 Villa Ark. Nicolai Beer.
110J 1932 Villa Ark. Nicolai Beer.
110M Villa
111B Villa Tidl. løkka Fredriksberg. 1973-90 DDRs ambassade i Norge, nå tysk-norsk handelskammer.  
 
112 omkr. 1932 Bygård Funkisgård, ark. Nicolai Beer.  
112B 1918 Villa Klosterborg, oppført for skipsreder N. C. Evensen, senere selskapslokale.
113 1935 Boligblokk Ark. Ernst Torp & Leif Torp.
115 1935 Boligblokk Treetasjes funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp. Tore Gjelsvik i Hjemmefrontens ledelse ble offer for et bakhold i B-oppgangen 22. januar 1945, og slapp såvidt unna med livet i behold.  
116B 1936 Leiegård Leiegård i funksjonalisme med 40 leiligheter. Tildelt Sundts premie. Ark. Ragnar Nilsen.
116C 1936 Boligblokk Ark. Ragnar Nilsen.
117 1941 Bygård Treetasjes leiegård, ark. Ernst Torp & Leif Torp. En av leilighetene i andre etasje var dekkleilighet for sentralledelsen i Milorg under andre verdenskrig. Tor Stenersen og Martin Olsen ble offer for et bakhold her 11. desember 1943. Olsen kom seg unna, mens Stenersen ble såra og senere drept under fluktforsøk.  
118 1921 Transformatorstasjon Skøyen transformatorstasjon, ark. Thorvald Astrup  
118(B) tidlig 1800-tall Løkkebygning Schæfferstuen.  
119 1941 Boligblokk Ark. Ernst Torp & Leif Torp.  
123 2000 Kontorbygg Oppført for Gustav Thrane Steen, ark. Kritt Arkitekter.
126 Den palestinske delegasjonen i Oslo har tilhold her.
126B Guatemalas ambassade.
128 1918 Vaktstue Vaktstue tilhørende Thunes mekaniske Værksted.
130 1902 / 1918 Fabrikk Flere fabrikkbygninger tilhørende Thunes mekaniske Værksted. Ominnreda til kontorer, butikker og andre næringslokaler.  
131 1929 Ridehuset, ark. Eindride Slaatto. Nedlagt 2003, gjenåpna på Bygdøy kongsgård i 2002 og siden nedlagt igjen. Revet i april 2011.  
134 2006 Kontorbygg Oppført for Høegh Eiendom, ark. Tore Witzøe.
144-146 1993 Næringsbygg Skøyen Telehus, ark. Eivind Eriksen. Hafslund Energi har hovedkontor i nr. 144.
145 1995 Kontorbygg Skøyen Atrium, oppført for Møller Investor. Ark. Lund og Slaatto Arkitekter.
147 1999 Kontorbygg Oppført for Møller-gruppen i forlengelse av nr. 145. Tidligere på eiendommen Tennishallen, ark. Lars Backer, som ble oppført 1929 og revet 1999.
149 1990 Kontorbygg Hovedkontor for Esso, ark. Arniforum v/ Arnstein W. Friling.
154 1962 Utstillings- og serveringslokaler Tidligere Norges Varemesse. Revet 2002, i dag boliger og næringsbygg med annen adresse.  
155 1813 Løkkebygning Sofienlund, utskilt fra Skøyen hovedgård i 1813, våningshuset oppført samme år.  
164 1842 Løkkebygning Sølyst, utskilt fra Øvre Bestum. Villa i sveitserstil oppført i 1842, revet i 1957 for omlegging av veien.  
157 1917 / 1983 Stasjon Skøyen stasjon, ark.: Georg Andreas Bull.  
175 1987 Kontorbygg ÅLC-gården, oppført for Åke Larson Construction. Ark. Niels Torp A/S.
200 1960-åra Næringbygg Her lå opprinnelig Kristiania Mørtelverk fra 1898 og fram til 1980-åra, nå H.C. Thauglands Trælastforretning, avd. Vækerø i verkets tidligere hovedbygning.
210 1935 Båthus Oslo Kajakklubbs lokaler. Ark. Sigmund Brænne.
211-213 1995 Kontorbygg Modernistisk kontorbygg. Ark. Arkitektene Lysaker Mølle v/ Geir Odd Målsnes og Arne Nyhus. Tidligere lå båtbyggeriene Maritim her.
217 1970-åra Gatekjøkken Texburger, et av gatekjøkkenene med høyest omsetning i Norge.  
225 1892 Politistasjon Vækerø politistasjon. Lafta tømmerbygning oppført 1890-1892 etter tegninger av arkitekt Nils Knudsen Bay. Politistasjonen hadde også brannvaktfunksjon fram til 1931. Lagt ned i 1963.  
227-229 1780–1800 Arbeiderboliger Vækerøstuene, de tre arbeiderboligene Skriveren, Firkanten og Tverrleiken. Opprinnelig var det fire stuer, nygget for arbeidere som drev med tømmerkjøring og utskiping av trelast fra Vækerø. Senere verksted for brukskunstnere. Blå plakett.  
230 Løvenskiold-Vækerø.
250 Vækerø. Gravrøys fra jernalderen på eiendommen.
256 1700-tallet / 1880 Gårdsbygninger Den tidl. stallen til Vækerø, idag barnebage.  
258 1880 Hovedbygning Hovedbygningen på Vækerø, ark. Heinrich Ernst Schirmer.  
260 Kontorbygg Hovedkontor for Norsk Hydro, ark. Eliassen & Lambert-Nilssen Arkitekter.
264 1985/1987 Kontorbygg Administrasjonsbygg for Statoil, var opprinnelig kontorer for Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet. To gravrøyser fra jernalderen på eiendommen.
268-278 1951-53 Terrasseblokker Terrasseblokker i funksjonalistisk stil, bygget i Ytong/Siporex, opprinnelig med takterrasse som senere er innbygget. Terrasseblokkene er en av Norges første, og er omtalt i Bonytt 1952[1]. Boligutstilling v Foreningen Brukskunst 1953[2]. Frantzebråtveien 1-11 inngår i bygningene. Ark. Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik, utdannet ved Bauhaus Dessau i dagens Sachsen-Anhalt og i Berlin  
280 1890/1930 Skole Tidligere husmannplassen, senere eiendommen Frantzebråten, nå Sollerudstranda skole. Ark. Harald Olsen.  
288 1991 Kontorbygg Oppført for Gjensidige forsikring, ark. Petter Bogen Arkitektkontor. Stor bygning som har vært svært omstridt på grunn av plassering og omfang. Tidligere lå villa Ladehaugen her, oppført 1919 for dir. A. Petersson ved Lysaker Chemiske Fabrik, ark. Arnstein Arneberg. Villaen revet 1989, og knausen den sto på sprengt vekk.
290 1871 Hovedbygning Hovedbygningen på Sollerud, oppført etter tegninger av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Også andre gårdsbygninger på eiendommen. Nå Sollerudstranda skole.  
 

Referanser

  1. Bonytt, vol 12 1952, nr 1, s 21
  2. Morgenbladet 6.8.1953

Litteratur


Koordinater: 59.9184522° N 10.6962029° Ø