Drengsrud (gård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

bilde i infoboksen, overskrifter
mIngen redigeringsforklaring
(bilde i infoboksen, overskrifter)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          =  
| navn          =  
| bilde        =
| bilde        = Drengsrud gård i Asker 2016.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Hovedbygningen på Drengsrud.{{byline|Stig Rune Pedersen|2016}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    = 1350
| førstnevnt    = 1350
Linje 18: Linje 18:
}}
}}


{{thumb |Drengsrud gård i Asker 2016.jpg|Hovedbygningen på  Drengsrud (''Drengsrud Herregård''), [[Johan Drengsruds vei]] 52 i Asker.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
'''[[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]]''' er en gård i [[Asker]], [[Johan Drengsruds vei]] 52.  Gården har gitt navnet til [[Drengsrud (strøk i Asker)|strøket Drengsrud]].
'''[[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]]''' er en gård i [[Asker]], [[Johan Drengsruds vei]] 52.  Gården har gitt navnet til [[Drengsrud (strøk i Asker)|strøket Drengsrud]].


En steinøks er funnet på gården. Det var kalkovn nord for gårdstunet.
En steinøks er funnet på gården. Det var kalkovn nord for gårdstunet.


== Gårdsnavnet ==
Navnet kommer ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' av mannsnavnet Dreng, som i [[seinmiddelalderen]] «var ret almindeligt i den sydøstlige Del af Landet og endnu lever i [[Telemarken]] og [[Sætersdalen]]». [[Drengsrud|Gårdsnavnet Drengsrud]] finnes også i [[Vestre Toten]].
Navnet kommer ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' av mannsnavnet Dreng, som i [[seinmiddelalderen]] «var ret almindeligt i den sydøstlige Del af Landet og endnu lever i [[Telemarken]] og [[Sætersdalen]]». [[Drengsrud|Gårdsnavnet Drengsrud]] finnes også i [[Vestre Toten]].


Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i [[Lier kommune|Lier]]. Hans Hansen fra [[Røyken kommune|Røyken]] kjøpte Drengsrud i 1809.  
== Eldre historie ==
Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i [[Lier kommune|Lier]]. Hans Hansen fra [[Røyken kommune|Røyken]] kjøpte Drengsrud i 1809.


Drengsrud hadde de tre husmannsplassene [[Drengsrudhagen]] (første gang registrert 1733), [[Drengsrudbråten]] (1816, Johan Drengsruds vei 28) og Åsløkka (1825).
== Nyere historie ==
Sønnesønnen [[Johan Drengsrud|Johan Hansen Drengsrud]] arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til ekteparet Fougner i 1901. [[Petra Fougner]] ble enke i 1902. Hun var en aktiv og aktet person som drev gården til 1927. Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt [[Johan Joachim Meyer|Johan Meyer]], reist. Den benyttes nå som selskapslokale. Det ble også bygd ny driftsbygning. Petra Fougner var Askers første kvinnelige kommunestyremedlem (sammen med Mathilde Buhre) i 1910. Hans og Petra Røise fra [[Toten]] drev gården fra 1936. Helene Holter overtok i 1959. Eier siden 1998 er Trygve Martin Sundelius, han har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården.
Sønnesønnen [[Johan Drengsrud|Johan Hansen Drengsrud]] arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til ekteparet Fougner i 1901. [[Petra Fougner]] ble enke i 1902. Hun var en aktiv og aktet person som drev gården til 1927. Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt [[Johan Joachim Meyer|Johan Meyer]], reist. Den benyttes nå som selskapslokale. Det ble også bygd ny driftsbygning. Petra Fougner var Askers første kvinnelige kommunestyremedlem (sammen med Mathilde Buhre) i 1910. Hans og Petra Røise fra [[Toten]] drev gården fra 1936. Helene Holter overtok i 1959. Eier siden 1998 er Trygve Martin Sundelius, han har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården.


Linje 32: Linje 36:


I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, [[Vardåsen kirke]] og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn.
I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, [[Vardåsen kirke]] og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn.
Drengsrud hadde de tre husmannsplassene [[Drengsrudhagen]] (første gang registrert 1733), [[Drengsrudbråten]] (1816, Johan Drengsruds vei 28) og Åsløkka (1825).


Som selskapslokale markedsføres stedet som ''Drengsrud Herregård''.
Som selskapslokale markedsføres stedet som ''Drengsrud Herregård''.
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer