Drengsrud (gård i Asker)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Drengsrud, gårdsnr. 7 i Asker, Johan Drengsruds vei 52. Navnet kommer av mannsnavnet Dreng. En steinøks er funnet på gården. Det var kalkovn nord for gårdstunet.

Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i Lier. Hans Hansen fra Røyken kjøpte Drengsrud i 1809.

Sønnesønnen Johan Hansen Drengsrud arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til ekteparet Fougner i 1901. Petra Fougner ble enke i 1902. Hun var en aktiv og aktet person som drev gården til 1927. Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt Johan Meyer, reist. Den benyttes nå som selskapslokale. Det ble også bygd ny driftsbygning. Petra Fougner var Askers første kvinnelige kommunestyremedlem (sammen med Mathilde Buhre) i 1910. Hans og Petra Røise fra Toten drev gården fra 1936. Helene Holter overtok i 1959. Eier siden 1998 er Trygve Martin Sundelius, han har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården.

Den første Drengsrud skole lå like nord for gårdstunet og i var i bruk 1864–1906. Huset som fortsatt står, ble bolig der billedhuggeren Jo Visdal var første leieboer. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, Vardåsen kirke og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn

I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris.

Husmannsplasser

Drengsrud hadde de tre husmannsplassene Drengsrudhagen (første gang registrert 1733), Drengsrudbråten (1816, Johan Drengsruds vei 28) og Åsløkka (1825).