Dyre Vaa: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:
Den første separatutstillinga han hadde var i [[Kunstnernes Hus]] i 1935, og omfatta skulptur, måleri og teikningar. Han fekk ein del negativ kritikk, mellom anna for den sterke frontaliteten i heilfigurane. Ein kan også sjå ein unaturleg stivleik i figurane som ikkje alltid harmonerar med realistiske detaljar. Mellom verk som har vorte kritiserte for dette er [[Sjømannsmonumentet (Bergen)|Sjømannsmonumentet]] i [[Bergen]], [[Holbergmonumentet]] ved [[Nationaltheatret]] i Oslo og statuen av kronprinsesse Märtha med prins Harald ved [[Asker kirke|Asker kyrkje]].  
Den første separatutstillinga han hadde var i [[Kunstnernes Hus]] i 1935, og omfatta skulptur, måleri og teikningar. Han fekk ein del negativ kritikk, mellom anna for den sterke frontaliteten i heilfigurane. Ein kan også sjå ein unaturleg stivleik i figurane som ikkje alltid harmonerar med realistiske detaljar. Mellom verk som har vorte kritiserte for dette er [[Sjømannsmonumentet (Bergen)|Sjømannsmonumentet]] i [[Bergen]], [[Holbergmonumentet]] ved [[Nationaltheatret]] i Oslo og statuen av kronprinsesse Märtha med prins Harald ved [[Asker kirke|Asker kyrkje]].  


Skulpturar som har fått betre kritikk er mellom anna eventyrgruppene på [[Ankerbrua (Oslo)|Ankerbrua]] i Oslo - brua har fått tilnamnet «Eventyrbrua» på grunn av dei - «St. Clemens» på [[Nidarosdomen]]s vestfront (med [[Olav Aukrust]] sitt andlet som modell), statuen av [[Aasmund Olavsson Vinje]] ved [[Sogn studentby]], «Svanegruppe» i borggården til [[Oslo rådhus]], sjølvportrettet «Førstepremie» og statuen «Rallaren».
Skulpturar som har fått betre kritikk er mellom anna eventyrgruppene på [[Ankerbrua (Oslo)|Ankerbrua]] i Oslo - brua har fått tilnamnet «Eventyrbrua» på grunn av dei - «St. Clemens» på [[Nidarosdomen]]s vestfront (med [[Olav Aukrust]] sitt andlet som modell), statuen av [[Aasmund Olavsson Vinje]] ved [[Sogn studentby]], «Svanegruppe» i borggården til [[Oslo rådhus]], statuen «Rallaren» i Rallarparken på [[Notodden]] og sjølvportrettet «Førstepremie».


I 1953 hadde han ei stor separatutstilling i Oslo, og denne gongen var kritikken mot formbehandlinga hans sterk. Same året flytta familien for ei tid til [[Asker kommune|Asker]], men vende attende til Sporanes etter ei tid. I seinare år budde dei nokre vintrar i Asker, som har eit mildare vinterklima enn Vinje. I 1960–1962 var Dyre Vaa leiar i [[Norsk Billedhoggerforening]]. Han var der ein talsmann for tradisjonell, figurativ skulptur, og kom enda meir på kant med kritikarane. Midt i 1970-åra måtte han avslutte karrieren på grunn av helseproblem.  
I 1953 hadde han ei stor separatutstilling i Oslo, og denne gongen var kritikken mot formbehandlinga hans sterk. Same året flytta familien for ei tid til [[Asker kommune|Asker]], men vende attende til Sporanes etter ei tid. I seinare år budde dei nokre vintrar i Asker, som har eit mildare vinterklima enn Vinje. I 1960–1962 var Dyre Vaa leiar i [[Norsk Billedhoggerforening]]. Han var der ein talsmann for tradisjonell, figurativ skulptur, og kom enda meir på kant med kritikarane. Midt i 1970-åra måtte han avslutte karrieren på grunn av helseproblem.