Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Edvard Drabløs hadde sju søskjen og var odelsgut til Barbro-garden på Dravlaus i Velledalen. Faren var haugianar og borna lærte tidleg verdien av | Edvard Drabløs hadde sju søskjen og var odelsgut til Barbro-garden på [[Dravlaus (Sykkylven)|Dravlaus]] i Velledalen. Faren var [[haugianar]], og borna lærte tidleg verdien av måtehald. Heimen var likevel open for både politiske og kunstnarlege straumdrag. Alle borna fekk utfalde seg med dei talenta dei hadde. | ||
Etter | Etter [[Folkeskole|folkeskule]] og [[framhaldsskule]] byrja Drabløs på [[Andreas Austlid|Andreas Austlids]] [[Møre folkehøgskule]] i [[Ørsta]], der han møtte den nynorske kulturen i si fulle breidde. Dette vart avgjerande for hans store engasjement i målsaka. Heime i Velledalen øvde ungdomslaget inn stykke på nynorsk, og Edvard og sonen til læraren øvde inn Handes «Ei hugvending.» 17 år gamal debuterte han som 70-åringen Gunnar. Like etter sette han opp Ivar Aasens Ervingen. | ||
== Til Kristiania == | == Til Kristiania == | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Ved sida av å vere ein sikker tolkar av [[Ludvig Holberg]] sine tekstar var Edvard Drabløs også ein fin tolkar av russisk litteratur, m.a. som godseigaren Teljegin i Morbror Vanja av Tsjekhov (1930), regimentslegen i Tre systrer (1941) og den gamle tenar Firs i Kirsebærhagen (1949). | Ved sida av å vere ein sikker tolkar av [[Ludvig Holberg]] sine tekstar var Edvard Drabløs også ein fin tolkar av russisk litteratur, m.a. som godseigaren Teljegin i Morbror Vanja av Tsjekhov (1930), regimentslegen i Tre systrer (1941) og den gamle tenar Firs i Kirsebærhagen (1949). | ||
Det var nok dei norske forfattarane som stod han nærast, Holberg først og fremst, men også [[ | Det var nok dei norske forfattarane som stod han nærast, Holberg først og fremst, men også [[Oskar Braaten]] og [[Arne Garborg]]. Hans siste sceneoppgåve var rolla som Kristen i Bleikeplassen av [[Tarjei Vesaas]] (1963). Stykket vart også spelt i Fjernsynsteatret i 1965. | ||
== Regi og film == | == Regi og film == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Drabløs vart igjen sjef for Det Norske Teatret i åra 1950–51 og hadde flere regioppgåver for teateret, bl.a. Arne Garborgs Læraren (1943, 1948 og 1951), Holbergs Det lykkelige skibbrudd (1942 og 1946) og Erasmus Montanus (1947). | Drabløs vart igjen sjef for Det Norske Teatret i åra 1950–51 og hadde flere regioppgåver for teateret, bl.a. Arne Garborgs Læraren (1943, 1948 og 1951), Holbergs Det lykkelige skibbrudd (1942 og 1946) og Erasmus Montanus (1947). | ||
Drabløs spelte også i ei rekkje filmar, m.a. Fante-Anne (1920), Bør Børson jr. (1938), Gjest Baardsen (1939), Tørres Snørtevold (1940), Trysil-Knut (1942), Vi gifter oss (1951), Ni liv (1957)og Arthur Millers Smeltedigelen, | Drabløs spelte også i ei rekkje filmar, m.a. ''[[Fante-Anne (film)|Fante-Anne]]'' (1920), Bør Børson jr. (1938), Gjest Baardsen (1939), Tørres Snørtevold (1940), ''[[Godvakker-Maren]]'' (1940), ''[[Gullfjellet (film)|Gullfjellet]]'' (1941), ''[[Trysil-Knut (film)|Trysil-Knut]]'' (1942), Vi gifter oss (1951), Ni liv (1957) og Arthur Millers Smeltedigelen, produsert for Fjernsynsteatret i 1965. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
[[Kategori:Skuespillere]] | [[Kategori:Skuespillere]] | ||
[[Kategori:Målfolk]] | [[Kategori:Målfolk]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1883]] | [[Kategori:Fødsler i 1883]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1976]] | [[Kategori:Dødsfall i 1976]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{nn}} | |||