Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
gater og veier
Ingen redigeringsforklaring |
(gater og veier) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Edvard Grieg by Selmer 1858.jpg|Edvard Grieg omkring 1858. Det var i det året han møtte Ole Bull, og ble elev ved konservatoriet i Leipzig.|Marcus Selmer}} | {{thumb|Edvard Grieg by Selmer 1858.jpg|Edvard Grieg omkring 1858. Det var i det året han møtte Ole Bull, og ble elev ved konservatoriet i Leipzig.|Marcus Selmer}} | ||
{{thumb|Troldhaugen 2011.jpg|Villaen Troldhaugen, som ble ferdigstilt i 1885.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2011}} | |||
{{thumb|Troldhaugen komponisthytta sør.jpg|Komponisthytta på Troldhaugen i Bergen, Griegs «dikterstue».|Trond Nygård|2011}} | {{thumb|Troldhaugen komponisthytta sør.jpg|Komponisthytta på Troldhaugen i Bergen, Griegs «dikterstue».|Trond Nygård|2011}} | ||
{{thumb|Troldhaugen komponisthytta nord.jpg|Nordsida av komponisthytta.|Trond Nygård|2011}} | |||
{{thumb|Edvard Grieg minneplakett London.jpg|Minneplakett på adressen ''47 Clapham Common North Side'' i det sørlige London. Edvard Grieg bodde stort sett her mens han oppholdt seg i den britiske hovedstaden, hvor han opptrådte ved flere anledninger mellom 1888 og 1906.|Stig Rune Pedersen (2016)}} | |||
'''[[Edvard Grieg|Edvard Hagerup Grieg]]''' (født [[15. juni]] [[1843]] i [[Bergen]], død [[4. september]] [[1907]] samme sted) er en av våre mest kjente komponister. | '''[[Edvard Grieg|Edvard Hagerup Grieg]]''' (født [[15. juni]] [[1843]] i [[Bergen]], død [[4. september]] [[1907]] samme sted) er en av våre mest kjente komponister. | ||
Han var sønn av kjøpmann og visekonsul [[Alexander Grieg]] (1806–1875) og musikkpedagog [[Gesine Judithe Hagerup]] (1814–1875). Oldefaren, som også het Alexander Grieg, innvandra til Norge fra [[Skottland]]. Han het opprinnelig Greig, avleda fra MacGregor, men endra skrivemåten til Grieg da han ble norsk statsborger i 1779. Da Edvard ble født, bodde familien i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] 152 i Bergen. | == Liv og virke == | ||
Han var sønn av kjøpmann og visekonsul [[Alexander Grieg (1806–1875)|Alexander Grieg]] (1806–1875) og musikkpedagog [[Gesine Judithe Hagerup]] (1814–1875). Oldefaren, som også het [[Alexander Grieg (1739–1803)|Alexander]], innvandra til Norge fra [[Skottland]]. Han het opprinnelig Greig, avleda fra MacGregor, men endra skrivemåten til Grieg da han ble norsk statsborger i 1779. Da Edvard ble født, bodde familien i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] 152 i Bergen. | |||
Edvard Grieg fikk sin første musikkopplæring fra mora. I 1858 traff han [[Ole Bull]], som var bror av Edvard Griegs inngifta onkel Jens M. Bull. Musikeren ble imponert av femtenåringens klaverspill, og sørga for at han ble tatt opp som elev ved konservatoriet i Leipzig. I 1860 måtte han tilbake til Norge etter å ha fått [[tuberkulose]], men han kom seg nok til å kunne reise tilbake til Leipzig året etter. Hans første stykker ble skrevet i studieårene. | Edvard Grieg fikk sin første musikkopplæring fra mora. I 1858 traff han [[Ole Bull]], som var bror av Edvard Griegs inngifta onkel Jens M. Bull. Musikeren ble imponert av femtenåringens klaverspill, og sørga for at han ble tatt opp som elev ved konservatoriet i Leipzig. I 1860 måtte han tilbake til Norge etter å ha fått [[tuberkulose]], men han kom seg nok til å kunne reise tilbake til Leipzig året etter. Hans første stykker ble skrevet i studieårene. | ||
I 1862 var han tilbake i Norge igjen, og holdt sin første konsert med stor suksess. Et forsøk på å få finansiert ytterligere studier i utlandet falt i fisk, men i 1863 reiste han av sted til [[København]] der han ble kjent med blant annet Niels W. Gade. Den kjente danske komponisten utfordra Grieg til å skrive en symfoni. Det ble et tungt arbeid, der han mista inspirasjonen midtveis, men i 1864 var ''Symfoni i c-moll'' klar. Den ble oppført, helt eller delvis, flere ganger, men allerede i 1867 bestemte Grieg etter å ha hørt [[Johan Svendsen]]s første symfoni at den aldri mer skulle oppføres. Først i 1980 dukka den opp i Moskva og ble oppført igjen, noe som førte til nyoppføring også i Norge. | I 1862 var han tilbake i Norge igjen, og holdt sin første konsert med stor suksess. Et forsøk på å få finansiert ytterligere studier i utlandet falt i fisk, men i 1863 reiste han av sted til [[København]] der han ble kjent med blant annet Niels W. Gade. Den kjente danske komponisten utfordra Grieg til å skrive en symfoni. Det ble et tungt arbeid, der han mista inspirasjonen midtveis, men i 1864 var ''Symfoni i c-moll'' klar. Den ble oppført, helt eller delvis, flere ganger, men allerede i 1867 bestemte Grieg etter å ha hørt [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]]s første symfoni at den aldri mer skulle oppføres. Først i 1980 dukka den opp i Moskva og ble oppført igjen, noe som førte til nyoppføring også i Norge. | ||
Sommeren 1864 ble Grieg bedre kjent med Ole Bull, blant annet under besøk i hans hjem i [[Valestrand]]. Den følgende vinteren grunnla han sammen med [[Rikard Nordraak]] og noen danske venner musikkselskapet [[Euterpe]], som skulle fremme ung, nordisk tonekunst. Vennskapet med Nordraak ble viktig for Griegs utvikling som komponist. Hans mål om å skape norsk kunstmusikk på folkemusikkens grunn falt i smak hos Grieg, og han fikk ny inspirasjon fra dette. De to skulle ikke få mye tid sammen, for Nordraak gikk bort i 1866. Hans betydning for Grieg som inspirator kommer tydelig fram i musikken, og betydningen som venn ser man av brev han skrev blant annet til Nordraaks far og at han kort før sin egen død igjen besøkte Nordraaks grav i Berlin. | Sommeren 1864 ble Grieg bedre kjent med Ole Bull, blant annet under besøk i hans hjem i [[Valestrand]]. Den følgende vinteren grunnla han sammen med [[Rikard Nordraak]] og noen danske venner musikkselskapet [[Euterpe]], som skulle fremme ung, nordisk tonekunst. Vennskapet med Nordraak ble viktig for Griegs utvikling som komponist. Hans mål om å skape norsk kunstmusikk på folkemusikkens grunn falt i smak hos Grieg, og han fikk ny inspirasjon fra dette. De to skulle ikke få mye tid sammen, for Nordraak gikk bort i 1866. Hans betydning for Grieg som inspirator kommer tydelig fram i musikken, og betydningen som venn ser man av brev han skrev blant annet til Nordraaks far og at han kort før sin egen død igjen besøkte Nordraaks grav i Berlin. | ||
| Linje 13: | Linje 18: | ||
I [[folketellinga 1865]] finner vi Edvard Grieg hjemme hos foreldrene i Bergen sammen med fire søsken. Han er oppgitt å være musiker. | I [[folketellinga 1865]] finner vi Edvard Grieg hjemme hos foreldrene i Bergen sammen med fire søsken. Han er oppgitt å være musiker. | ||
I 1867 gifta Edvard Grieg seg med sin kusine [[Nina Grieg|Nina Hagerup]] (1845–1935) i Købehavn. De reiste til [[Oslo|Christiania]], der de bosatte seg. Datteren Alexandra ble født i 1868. Det var trolig hennes fødsel som inspirerte ham til å tonesette «Margretes vuggesang» fra [[Henrik Ibsen]]s ''Kongsemnerne''; dette var den første Ibsenteksten han satte musikk til. Tragedien ramma familien året etter, da jenta døde under et opphold i Bergen. Edvard Grieg gikk inn i arbeidet med voldsom kraft etter tapet av datteren, og hadde en enorm produksjon i årene som fulgte. Totalt tonesatte han omkring 170 sanger, med tekster både på [[ | I 1867 gifta Edvard Grieg seg med sin kusine [[Nina Grieg|Nina Hagerup]] (1845–1935) i Købehavn. De reiste til [[Oslo|Christiania]], der de bosatte seg. Datteren Alexandra ble født i 1868. Det var trolig hennes fødsel som inspirerte ham til å tonesette «Margretes vuggesang» fra [[Henrik Ibsen]]s ''Kongsemnerne''; dette var den første Ibsenteksten han satte musikk til. Tragedien ramma familien året etter, da jenta døde under et opphold i Bergen. Edvard Grieg gikk inn i arbeidet med voldsom kraft etter tapet av datteren, og hadde en enorm produksjon i årene som fulgte. Totalt tonesatte han omkring 170 sanger, med tekster både på [[bokmål|riksmål]], [[nynorsk|landsmål]], dansk og tysk - samt én på latin. | ||
I 1872 satte han musikk til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s ''Sigurd Jorsalfar'', og året etter ble han bedt om å skrive mer for Bjørnson. I 1874 kom å en forespørsel fra Ibsen om å skrive musikk til en framføring av ''Peer Gynt''. Den ble framført på [[Christiania Theater]] i 1876, og ble svært godt mottatt av publikum og kritikere. Brannen på Christiania Theater førte til at stykket ble tatt av plakaten, og det gikk femten år før det ble satt opp igjen. Grieg skrev i de neste årene også mer musikk til ''Peer Gynt'' til konsertoppførelser. Blant disse verkene finner vi hans mest kjente, som «Morgenstemning», «I Dovregubbens hall» og «Solveigs sang». | I 1872 satte han musikk til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s ''Sigurd Jorsalfar'', og året etter ble han bedt om å skrive mer for Bjørnson. I 1874 kom å en forespørsel fra Ibsen om å skrive musikk til en framføring av ''Peer Gynt''. Den ble framført på [[Christiania Theater]] i 1876, og ble svært godt mottatt av publikum og kritikere. Brannen på Christiania Theater førte til at stykket ble tatt av plakaten, og det gikk femten år før det ble satt opp igjen. Grieg skrev i de neste årene også mer musikk til ''Peer Gynt'' til konsertoppførelser. Blant disse verkene finner vi hans mest kjente, som «Morgenstemning», «I Dovregubbens hall» og «Solveigs sang». | ||
| Linje 27: | Linje 32: | ||
Ekteskapet gikk ikke like bra som arbeidet, og i 1883 hadde lenge vært problemer mellom Edvard og Nina Grieg. Han reiste da utenlands uten henne, og det tok flere måneder før de etter venners iherdige mekling kom sammen igjen. | Ekteskapet gikk ikke like bra som arbeidet, og i 1883 hadde lenge vært problemer mellom Edvard og Nina Grieg. Han reiste da utenlands uten henne, og det tok flere måneder før de etter venners iherdige mekling kom sammen igjen. | ||
I 1884 kjøpte Grieg en tomt på [[Fana]] i Bergen, og satte i gang med å planlegge et nytt hjem. Resultatet ble [[Troldhaugen]], som nå er et viktig kultursenter. I årene som fulgte kom en rekke store verker, i stor grad inspirert av folkemusikk. Han ble også kjent med [[Arne Garborg]]s diktning, og tonesatte flere av dem. ''Haugtussa'' fra 1898 inneholder åtte sanger fra Garborgs verk av samme navn; Grieg hadde skrevet tjue, men tok ikke med alle. Han gjennomførte også en rekke turnéer i inn- og utland. | I 1884 kjøpte Grieg en tomt på [[Hop (Fana)|Hop]] i [[Fana]] i Bergen, og satte i gang med å planlegge et nytt hjem. Resultatet ble [[Troldhaugen]], som nå er et viktig kultursenter. I årene som fulgte kom en rekke store verker, i stor grad inspirert av folkemusikk. Han ble også kjent med [[Arne Garborg]]s diktning, og tonesatte flere av dem. ''Haugtussa'' fra 1898 inneholder åtte sanger fra Garborgs verk av samme navn; Grieg hadde skrevet tjue, men tok ikke med alle. Han gjennomførte også en rekke turnéer i inn- og utland. | ||
I [[folketellinga 1900]] finner vi Edvard og Nina Grieg på [[Voksenkollen sanatorium]]. Det må ha vært tuberkulosen som førte til at han trengte et opphold der. | I [[folketellinga 1900]] finner vi Edvard og Nina Grieg på [[Voksenkollen sanatorium]]. Det må ha vært tuberkulosen som førte til at han trengte et opphold der. | ||
| Linje 34: | Linje 39: | ||
Grieg er gravlagt ved sitt hjem Troldhaugen i Bergen. | Grieg er gravlagt ved sitt hjem Troldhaugen i Bergen. | ||
== Gater og veier == | |||
Flere gater og veier er oppkalt etter komponisten, både i Norge og utlandet. Se blant annet [[Edvard Griegs gate]], [[Edvard Griegs vei]] og [[Edvard Griegs allé (Oslo)|Edvard Griegs allé]] samt [[Norske gatenavn i utlandet]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 42: | Linje 51: | ||
* {{folketelling|pf01052295000629|Edvard Grieg|1875|Bergen kjøpstad}} | * {{folketelling|pf01052295000629|Edvard Grieg|1875|Bergen kjøpstad}} | ||
* {{folketelling|pf01037028018377|Edvard Grieg|1900|Aker herred}} | * {{folketelling|pf01037028018377|Edvard Grieg|1900|Aker herred}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01037028018377|Edvard Grieg}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Grieg, Edvard}} | {{DEFAULTSORT:Grieg, Edvard}} | ||
| Linje 51: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1843]] | [[Kategori:Fødsler i 1843]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1907]] | [[Kategori:Dødsfall i 1907]] | ||
{{bm}} | |||