Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
gater og veier
(→Kilder) |
(gater og veier) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Edvard Grieg by Selmer 1858.jpg|Edvard Grieg omkring 1858. Det var i det året han møtte Ole Bull, og ble elev ved konservatoriet i Leipzig.|Marcus Selmer}} | {{thumb|Edvard Grieg by Selmer 1858.jpg|Edvard Grieg omkring 1858. Det var i det året han møtte Ole Bull, og ble elev ved konservatoriet i Leipzig.|Marcus Selmer}} | ||
{{thumb|Troldhaugen 2011.jpg|Villaen Troldhaugen, som ble ferdigstilt i 1885.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2011}} | |||
{{thumb|Troldhaugen komponisthytta sør.jpg|Komponisthytta på Troldhaugen i Bergen, Griegs «dikterstue».|Trond Nygård|2011}} | {{thumb|Troldhaugen komponisthytta sør.jpg|Komponisthytta på Troldhaugen i Bergen, Griegs «dikterstue».|Trond Nygård|2011}} | ||
{{thumb|Troldhaugen komponisthytta nord.jpg|Nordsida av komponisthytta.|Trond Nygård|2011}} | |||
{{thumb|Edvard Grieg minneplakett London.jpg|Minneplakett på adressen ''47 Clapham Common North Side'' i det sørlige London. Edvard Grieg bodde stort sett her mens han oppholdt seg i den britiske hovedstaden, hvor han opptrådte ved flere anledninger mellom 1888 og 1906.|Stig Rune Pedersen (2016)}} | |||
'''[[Edvard Grieg|Edvard Hagerup Grieg]]''' (født [[15. juni]] [[1843]] i [[Bergen]], død [[4. september]] [[1907]] samme sted) er en av våre mest kjente komponister. | '''[[Edvard Grieg|Edvard Hagerup Grieg]]''' (født [[15. juni]] [[1843]] i [[Bergen]], død [[4. september]] [[1907]] samme sted) er en av våre mest kjente komponister. | ||
== Liv og virke == | |||
Han var sønn av kjøpmann og visekonsul [[Alexander Grieg (1806–1875)|Alexander Grieg]] (1806–1875) og musikkpedagog [[Gesine Judithe Hagerup]] (1814–1875). Oldefaren, som også het [[Alexander Grieg (1739–1803)|Alexander]], innvandra til Norge fra [[Skottland]]. Han het opprinnelig Greig, avleda fra MacGregor, men endra skrivemåten til Grieg da han ble norsk statsborger i 1779. Da Edvard ble født, bodde familien i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] 152 i Bergen. | Han var sønn av kjøpmann og visekonsul [[Alexander Grieg (1806–1875)|Alexander Grieg]] (1806–1875) og musikkpedagog [[Gesine Judithe Hagerup]] (1814–1875). Oldefaren, som også het [[Alexander Grieg (1739–1803)|Alexander]], innvandra til Norge fra [[Skottland]]. Han het opprinnelig Greig, avleda fra MacGregor, men endra skrivemåten til Grieg da han ble norsk statsborger i 1779. Da Edvard ble født, bodde familien i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] 152 i Bergen. | ||
| Linje 7: | Linje 12: | ||
Edvard Grieg fikk sin første musikkopplæring fra mora. I 1858 traff han [[Ole Bull]], som var bror av Edvard Griegs inngifta onkel Jens M. Bull. Musikeren ble imponert av femtenåringens klaverspill, og sørga for at han ble tatt opp som elev ved konservatoriet i Leipzig. I 1860 måtte han tilbake til Norge etter å ha fått [[tuberkulose]], men han kom seg nok til å kunne reise tilbake til Leipzig året etter. Hans første stykker ble skrevet i studieårene. | Edvard Grieg fikk sin første musikkopplæring fra mora. I 1858 traff han [[Ole Bull]], som var bror av Edvard Griegs inngifta onkel Jens M. Bull. Musikeren ble imponert av femtenåringens klaverspill, og sørga for at han ble tatt opp som elev ved konservatoriet i Leipzig. I 1860 måtte han tilbake til Norge etter å ha fått [[tuberkulose]], men han kom seg nok til å kunne reise tilbake til Leipzig året etter. Hans første stykker ble skrevet i studieårene. | ||
I 1862 var han tilbake i Norge igjen, og holdt sin første konsert med stor suksess. Et forsøk på å få finansiert ytterligere studier i utlandet falt i fisk, men i 1863 reiste han av sted til [[København]] der han ble kjent med blant annet Niels W. Gade. Den kjente danske komponisten utfordra Grieg til å skrive en symfoni. Det ble et tungt arbeid, der han mista inspirasjonen midtveis, men i 1864 var ''Symfoni i c-moll'' klar. Den ble oppført, helt eller delvis, flere ganger, men allerede i 1867 bestemte Grieg etter å ha hørt [[Johan Svendsen]]s første symfoni at den aldri mer skulle oppføres. Først i 1980 dukka den opp i Moskva og ble oppført igjen, noe som førte til nyoppføring også i Norge. | I 1862 var han tilbake i Norge igjen, og holdt sin første konsert med stor suksess. Et forsøk på å få finansiert ytterligere studier i utlandet falt i fisk, men i 1863 reiste han av sted til [[København]] der han ble kjent med blant annet Niels W. Gade. Den kjente danske komponisten utfordra Grieg til å skrive en symfoni. Det ble et tungt arbeid, der han mista inspirasjonen midtveis, men i 1864 var ''Symfoni i c-moll'' klar. Den ble oppført, helt eller delvis, flere ganger, men allerede i 1867 bestemte Grieg etter å ha hørt [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]]s første symfoni at den aldri mer skulle oppføres. Først i 1980 dukka den opp i Moskva og ble oppført igjen, noe som førte til nyoppføring også i Norge. | ||
Sommeren 1864 ble Grieg bedre kjent med Ole Bull, blant annet under besøk i hans hjem i [[Valestrand]]. Den følgende vinteren grunnla han sammen med [[Rikard Nordraak]] og noen danske venner musikkselskapet [[Euterpe]], som skulle fremme ung, nordisk tonekunst. Vennskapet med Nordraak ble viktig for Griegs utvikling som komponist. Hans mål om å skape norsk kunstmusikk på folkemusikkens grunn falt i smak hos Grieg, og han fikk ny inspirasjon fra dette. De to skulle ikke få mye tid sammen, for Nordraak gikk bort i 1866. Hans betydning for Grieg som inspirator kommer tydelig fram i musikken, og betydningen som venn ser man av brev han skrev blant annet til Nordraaks far og at han kort før sin egen død igjen besøkte Nordraaks grav i Berlin. | Sommeren 1864 ble Grieg bedre kjent med Ole Bull, blant annet under besøk i hans hjem i [[Valestrand]]. Den følgende vinteren grunnla han sammen med [[Rikard Nordraak]] og noen danske venner musikkselskapet [[Euterpe]], som skulle fremme ung, nordisk tonekunst. Vennskapet med Nordraak ble viktig for Griegs utvikling som komponist. Hans mål om å skape norsk kunstmusikk på folkemusikkens grunn falt i smak hos Grieg, og han fikk ny inspirasjon fra dette. De to skulle ikke få mye tid sammen, for Nordraak gikk bort i 1866. Hans betydning for Grieg som inspirator kommer tydelig fram i musikken, og betydningen som venn ser man av brev han skrev blant annet til Nordraaks far og at han kort før sin egen død igjen besøkte Nordraaks grav i Berlin. | ||
| Linje 27: | Linje 32: | ||
Ekteskapet gikk ikke like bra som arbeidet, og i 1883 hadde lenge vært problemer mellom Edvard og Nina Grieg. Han reiste da utenlands uten henne, og det tok flere måneder før de etter venners iherdige mekling kom sammen igjen. | Ekteskapet gikk ikke like bra som arbeidet, og i 1883 hadde lenge vært problemer mellom Edvard og Nina Grieg. Han reiste da utenlands uten henne, og det tok flere måneder før de etter venners iherdige mekling kom sammen igjen. | ||
I 1884 kjøpte Grieg en tomt på [[Fana]] i Bergen, og satte i gang med å planlegge et nytt hjem. Resultatet ble [[Troldhaugen]], som nå er et viktig kultursenter. I årene som fulgte kom en rekke store verker, i stor grad inspirert av folkemusikk. Han ble også kjent med [[Arne Garborg]]s diktning, og tonesatte flere av dem. ''Haugtussa'' fra 1898 inneholder åtte sanger fra Garborgs verk av samme navn; Grieg hadde skrevet tjue, men tok ikke med alle. Han gjennomførte også en rekke turnéer i inn- og utland. | I 1884 kjøpte Grieg en tomt på [[Hop (Fana)|Hop]] i [[Fana]] i Bergen, og satte i gang med å planlegge et nytt hjem. Resultatet ble [[Troldhaugen]], som nå er et viktig kultursenter. I årene som fulgte kom en rekke store verker, i stor grad inspirert av folkemusikk. Han ble også kjent med [[Arne Garborg]]s diktning, og tonesatte flere av dem. ''Haugtussa'' fra 1898 inneholder åtte sanger fra Garborgs verk av samme navn; Grieg hadde skrevet tjue, men tok ikke med alle. Han gjennomførte også en rekke turnéer i inn- og utland. | ||
I [[folketellinga 1900]] finner vi Edvard og Nina Grieg på [[Voksenkollen sanatorium]]. Det må ha vært tuberkulosen som førte til at han trengte et opphold der. | I [[folketellinga 1900]] finner vi Edvard og Nina Grieg på [[Voksenkollen sanatorium]]. Det må ha vært tuberkulosen som førte til at han trengte et opphold der. | ||
| Linje 34: | Linje 39: | ||
Grieg er gravlagt ved sitt hjem Troldhaugen i Bergen. | Grieg er gravlagt ved sitt hjem Troldhaugen i Bergen. | ||
== Gater og veier == | |||
Flere gater og veier er oppkalt etter komponisten, både i Norge og utlandet. Se blant annet [[Edvard Griegs gate]], [[Edvard Griegs vei]] og [[Edvard Griegs allé (Oslo)|Edvard Griegs allé]] samt [[Norske gatenavn i utlandet]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 55: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1843]] | [[Kategori:Fødsler i 1843]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1907]] | [[Kategori:Dødsfall i 1907]] | ||
{{bm}} | |||