Skribenter
87 027
redigeringer
→Bakgrunn
| (14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Edvard Munch Kragerø.jpg|Munch arbeider i Skrubben, omgitt av lekende barn|[[Aksel Frithjof Johansen]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg Museum]]|1910-1911}} | {{thumb|Edvard Munch Kragerø.jpg|Munch arbeider i Skrubben, omgitt av lekende barn|[[Aksel Frithjof Johansen]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg Museum]]|1910-1911}} | ||
{{thumb|Munch Gate i Kragerø.jpg|«Gate i Kragerø»|Edvard Munch|1913}} | {{thumb|Munch Gate i Kragerø.jpg|«Gate i Kragerø»|Maleri av Edvard Munch|1913}} | ||
'''[[Edvard Munch i Kragerø]]''' henspiller på årene 1909 til 1915 da kunstmaleren og grafikeren [[Edvard Munch]] oppholdt seg mye i [[Kragerø]], og dette var en produktiv og god periode for ham, hvor han blant annet laget mange av arbeidene som inngikk i utsmykkingen av [[Universitetets aula]]. | '''[[Edvard Munch i Kragerø]]''' henspiller på årene 1909 til 1915 da kunstmaleren og grafikeren [[Edvard Munch]] oppholdt seg mye i [[Kragerø]], og dette var en produktiv og god periode for ham, hvor han blant annet laget mange av arbeidene som inngikk i utsmykkingen av [[Universitetets aula]]. Han ønsket å få kjøpt huset i Kragerø, men området var blant det som var aktuelt for byens sykeshus, slik at kommunen ikke lot ham kjøpe det. | ||
Munchs opphold i Kragerø var samtidig med at han også var mye i [[Hvitsten]] og [[Jeløya]], men opphørte etter at han kjøpte [[Ekely (Oslo)|Ekely]] utenfor Kristiania i 1916, og flyttet da etter hvert all sin virksomhet dit. | Munchs opphold i Kragerø var samtidig med at han også var mye i [[Hvitsten]] og [[Jeløya]], men opphørte etter at han kjøpte [[Ekely (Oslo)|Ekely]] utenfor Kristiania i 1916, og flyttet da etter hvert all sin virksomhet dit. | ||
==Bakgrunn == | ==Bakgrunn == | ||
Da Munch kom tilbake til Norge i 1909, kom han fra det åtte måneders oppholdet på | Da Munch kom tilbake til Norge i 1909, kom han fra det åtte måneders oppholdet på professor Daniel Jacobsons privatklinikk i [[København]]. Han reiste sammen med vennen og fetteren Ludvig Ravensberg, og de ankom [[Kristiansand]] med båten fra Danmark, og reiste med postbåten nordover langs Sørlandskysten og lette etter passende bosted, inntil de 5. mai 1909 kom til Kragerø med postbåten sørfra og tok inn på Victoria Hotell. | ||
Men allerede samme kveld bestemte han seg for å leie [[Peter Bredsdorff]]s hus i [[Skrubben (Kragerø)|Skrubben]], rett vest for sentrum som de fant på kveldsturen første kvelden. «Enkefru Bredsdorffs hus til leie, tolv værelser for fem hundre kroner». Det var en stor villa mellom byen og de omkringliggende åser og viker. Huset hadde linoleum på gulvene og var sparsomt og upersonlig møblert, noe som passet Munch godt. For ham skulle dette være et arbeidsverksted, og han hadde en kar forestilling om at koslig hjemmehygge ville han uansett ikke kunne oppnå. | |||
Munch oppholdte seg deretter i Kragerø i lange perioder i tiden fra 1909 og fram til 1915 og dette var en produktiv periode for ham, hvor han gjenfant humøret, overskuddet og arbeidslysten. | |||
== Tiden i Kragerø == | == Tiden i Kragerø == | ||
I Kragerø fikk han hjelp av venner som holdt ham unna alkohol og festing. Vennene Christian Gierløff, Jappe Nilsen og Ludvig Ravensberg bodde hos ham på omgang for å sikre at han ikke er alene med de farene det ville kunne innebære. Etter hvert ble kretsen utvidet med Jens Thiis og Thorvald Stang, og alle måtte portretters av Munch mens de var der. Disse helfigurs portrettene blir regnet som noe av det teknisk beste av hva Munch har malt, særlig kjent er portrettet av Jappe Nilsen. | I Kragerø fikk han hjelp av venner som holdt ham unna alkohol og festing. Vennene Christian Gierløff, Jappe Nilsen og Ludvig Ravensberg bodde hos ham på omgang for å sikre at han ikke er alene med de farene det ville kunne innebære. Etter hvert ble kretsen utvidet med Jens Thiis og Thorvald Stang, og alle måtte portretters av Munch mens de var der. Disse helfigurs portrettene blir regnet som noe av det teknisk beste av hva Munch har malt, særlig kjent er portrettet av Jappe Nilsen. | ||
Det var også i Kragerø han skapte de sentrale motivene i Aula-oppdraget. Den lokale | De lokale kreftene Inga Staerk og Stina Krafft ble ansatt som husholdersker. Sønnen til Stina Krafft skulle bli en av modellene til den lille gutten i bildet «Historien». | ||
Det var også i Kragerø han skapte de sentrale motivene i Aula-oppdraget. Den lokale, gamle sjømannen og verftsarbeideren [[Børre Nilsen]] var modell til motivene «Solen» og «Historien». Munch har sagt at møtet med Nilsen ga ham motivet til «Historien», motivet til «Solen» fant han på en knaus i Skrubben. | |||
Også naboen og etter hvert hans venn Kristoffer Hansen (senere Stoa) var modell for ham i bildet «Arbeidere i sne». Hansen var en kraftig kar med store arbeidsnever, og hadde arbeidet som [[rallar]] og var en pioner i [[arbeiderbevegelsen]] i Norge. | |||
== Dokumentasjon == | == Dokumentasjon == | ||
| Linje 17: | Linje 25: | ||
== Noen bilder med motiv fra Kragerø == | == Noen bilder med motiv fra Kragerø == | ||
Munch hadde en meget stor produksjon i Kragerø | Munch hadde en meget stor produksjon i Kragerø og hentet inspirasjon fra byen og omgivelsene. Han brukte lokale modeller, gjerne naboer, tjenstefolk og deres familier. Mange av arbeidene fikk flere versjoner. | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
! Tittel !! År !! Kommentar | ! Tittel !! År !! Kommentar | ||
|- | |- | ||
| «Skibsopphugging» || 1909 || Viser opphuggingen av [[Bark (skip)|barken]] «Alfarin», og viser til avslutningen av seilskutetiden i byen. | | «Skibsopphugging» || 1909 || Viser opphuggingen av [[Bark (skip)|barken]] «Alfarin», og viser til avslutningen av seilskutetiden i byen. Motivet er fra Bonneviebukta, og i bakgrunnen er Tangeheias bratte skrenter, hvor det idag går en tunnel, opprinnelig jernbanetunnel. Bebyggelsen avbildet øverst på heia står fortsatt. | ||
|- | |- | ||
| «Vår i Kragerø» || 1909 || | | «Vår i Kragerø» || 1909 || | ||
| Linje 29: | Linje 37: | ||
|- | |- | ||
| «Christian Gierløff» || 1909-1910|| Munch portretterte vennene når de var på besøk, og Gierløff er malt midt i Barthebakken opp til Skrubben, med de røde sjøbodene i Bosebodskjæret i bakgrunnen. | | «Christian Gierløff» || 1909-1910|| Munch portretterte vennene når de var på besøk, og Gierløff er malt midt i Barthebakken opp til Skrubben, med de røde sjøbodene i Bosebodskjæret i bakgrunnen. | ||
|- | |||
| «Snestorm ved kysten» || 1910-1912 || | |||
|- | |||
| «Vinternatt ved kysten» || 1910-1913 || | |||
|- | |||
| «Vårarbeid i skjærgården» || 1910-1914 || Laget i flere versjoner | |||
|- | |- | ||
| «Galopperende hest» || 1910-1912 || Malt på toppen av Barthebakken, i den utsprengte kløften på toppen, og viser naturens villskap i hesten og dette virker skremmende på folk som kaster seg til siden. | | «Galopperende hest» || 1910-1912 || Malt på toppen av Barthebakken, i den utsprengte kløften på toppen, og viser naturens villskap i hesten og dette virker skremmende på folk som kaster seg til siden. | ||
| Linje 38: | Linje 52: | ||
| «Historien» || 1911/1914-16|| Motivene til bildet er hentet flere steder i Kragerø. Bakgrunnen viser innseilingen til byen, mellom [[Skåtøy kommune|Skåtøy]] og [[Stabbestad]]. Den store eika er basert på flere studier i omegnen, de viktigste skal være ved Kalstad og Rørvik, og den gamle mannen og den lille gutten er malt foran huset Much leide. | | «Historien» || 1911/1914-16|| Motivene til bildet er hentet flere steder i Kragerø. Bakgrunnen viser innseilingen til byen, mellom [[Skåtøy kommune|Skåtøy]] og [[Stabbestad]]. Den store eika er basert på flere studier i omegnen, de viktigste skal være ved Kalstad og Rørvik, og den gamle mannen og den lille gutten er malt foran huset Much leide. | ||
|- | |- | ||
| «Arbeidere i | | «Arbeidere i sne» || 1912 || Arbeideren i forkant er naboen Kristoffer Stoa. Motivene for øvrig kan bygge på en rekke ulike studier. | ||
|- | |- | ||
| «Den gule tømmerstokken» || 1912 || Motivet kan være hentet fra området der hvor idrettsplassen ligger i dag, og hvor skogen ble hugget ned i forbindelse med anleggelse av anlegget. | | «Den gule tømmerstokken» || 1912 || Motivet kan være hentet fra området der hvor idrettsplassen ligger i dag, og hvor skogen ble hugget ned i forbindelse med anleggelse av anlegget. | ||
| Linje 57: | Linje 71: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | * [http://www.munchikragerø.no/ Munch i Kragerø], Kragerø Kulturkontor 2013 | ||
* [http://www.visitkragero.no/ting-gj-re/i-munchs-fotspor-p545823 I Munchs forspor], visit Kragerø | * [http://www.visitkragero.no/ting-gj-re/i-munchs-fotspor-p545823 I Munchs forspor], visit Kragerø | ||
* Flaatten, Hans-Martin Frydenberg: ''Soloppgang i Kragerø : historien om Edvard Munchs liv på Skrubben 1909-1915'', Sem & Stenersen, Oslo 2013 ISBN 978-82-70-46103-5 | |||
* Bjørnstad, Ketil: ''Historien om Edvard Munch'', 5. utgave, 2. opplag, Gyldendal Oslo 2014, ISBN 978-82-05-42054-0 | |||
{{Artikkelkoord|58.8648|N|9.4064|Ø}} | {{Artikkelkoord|58.8648|N|9.4064|Ø}} | ||
[[Kategori:Edvard Munch|Kragerø]] | [[Kategori:Edvard Munch|Kragerø]] | ||