Edvard Munch i Kragerø

Edvard Munch i Kragerø henspiller på årene 1909 til 1915 da kunstmaleren og grafikeren Edvard Munch oppholdt seg mye i Kragerø, og dette var en produktiv og god periode for ham, hvor han blant annet laget mange av arbeidene som inngikk i utsmykkingen av Universitetets aula.

Munchs opphold i Kragerø var samtidig med at han også var mye i Hvitsten og Jeløya, men opphørte etter at han kjøpte Ekely utenfor Kristiania i 1916, og flyttet da etter hvert all sin virksomhet dit.

Bakgrunn

Da Munch kom tilbake til Norge i 1909, kom han fra det åtte måneders oppholdet på Dr. Jacobsons privatklinikk i København. Han bodde han først isolert på steder hvor man ikke solgte alkohol, inntil han 5. mai 1909 kom til Kragerø med postbåten sørfra sammen med vennen og fetteren Ludvig Ravensberg. Munch og Ravensberg tok inn på Hotell Victoria, men samme kveld bestemte han seg for å leie et hus i Skrubben, rett vest for sentrum som de fant på kveldsturen første kvelden. Det var en stor villa mellom byen og de omkringliggende åser og viker. Munch oppholdte seg deretter i Kragerø i lange perioder i tiden fra 1909 og fram til 1915 og dette var en produktiv periode for ham, hvor han gjenfant humøret, overskuddet og arbeidslysten.

Tiden i Kragerø

 
Munch arbeider i Skrubben, omgitt av lekende barn

I Kragerø fikk han hjelp av venner som holdt ham unna alkohol og festing. Vennene Christian Gierløff, Jappe Nilsen og Ludvig Ravensberg bodde hos ham på omgang for å sikre at han ikke er alene med de farene det ville kunne innebære. Etter hvert ble kretsen utvidet med Jens Thiis og Thorvald Stang, og alle måtte portretters av Munch mens de var der. Disse helfigurs portrettene blir regnet som noe av det teknisk beste av hva Munch har malt, særlig kjent er portrettet av Jappe Nilsen.

Det var også i Kragerø han skapte de sentrale motivene i Aula-oppdraget. Den lokale skipperen Børre Nilsen var modell til motivene «Solen» og «Historien», og motivet til «Solen» fant han på en knaus i Skrubben.

Dokumentasjon

Fra 1909 ble Aksel Frithjof Johansen engasjert av Munch til å fotografere ham og hans modeller til Aula-bildene. Disse bildene eies idag av familien. Johansen måtte allerede i 1912 oppgi fotograffirmaet på grunn av sviktende syn etter et fall, og det ble overtatt av Even og Ole Peter Jørgensen under firmanavnet «Brødrene Jørgensen». De drev det sammen til 1927, deretter ble det drevet av Even alene, og etter hans død av hans datter Ragnhild Jørgensen og sønnen Arne Dahl Jørgensen.

Noen bilder med motiv fra Kragerø

Munch hadde en meget stor produksjon i Kragerø, og hentet inspirasjon fra byen og omgivelsene, og brukte lokale modeller, gjerne navboer, tejenstefolk og deres familier. Mange av arbeidene fikk flere versjoner.

Tittel År Kommentar Bilde
«Skibsopphugging» 1909 Viser opphuggingen av barken «Alfarin», og viser til avslutningen av seilskutetiden i byen.
«Vår i Kragerø» 1909
«Hage i Kragerø» 1909
«Christian Gierløff» 1909-1910 Munch portretterte vennene når de var på besøk, og Gierløff er malt midt i Barthebakken opp til Skrubben, med de røde sjøbodene i Bosebodskjæret i bakgrunnen.
«Galopperende hest» 1910-1912 Malt på toppen av Barthebakken, i den utsprengte kløften på toppen, og viser naturens villskap i hesten og dette virker skremmende på folk som kaster seg til siden.
«Oppover bakken med kjelke» 1910-1912 Mann som trekker en tung kjelke opp den bratte bakken, med de røde husene på Gunnarsholmen i bakgrunnen.
«Solen» 1911 Motivet er hentet fra hans hus på Skrubben. Soloppgang og med tilhørende kystlandskapet omkring.
«Historien» 1911/1914-16 Motivene til bildet er hentet flere steder i Kragerø. Bakgrunnen viser innseilingen til byen, mellom Skåtøy og Stabbestad. Den store eika er basert på flere studier i omegnen, de viktigste skal være ved Kalstad og Rørvik, og den gamle mannen og den lille gutten er malt foran huset Much leide.
«Arbeidere i snø» 1912 Arbeideren i forkant er naboen Kristoffer Stoa. Motivene for øvrig kan bygge på en rekke ulike studier.
«Den gule tømmerstokken» 1912 Motivet kan være hentet fra området der hvor idrettsplassen ligger i dag, og hvor skogen ble hugget ned i forbindelse med anleggelse av anlegget.
«Vinter i Kragerø» 1912 Fra Skrubben. De snødekte knausene i forgrunnen er fra hagen hans, og bak er utsikten mot Smedsbukta, med småhusene opp mot Høyåsen. Utsikten kan gjenkjennes i dag, men furua og hele hagen på Skrubben er borte.
«Gate i Kragerø» 1913 Barn som leker i gatene på Skrubben, gjengitt i fire malerier, en rekke tegnede skisser og en akvarell.
«Grønt tre ved landevei» 1913 (?) Skal bygge på studier til eiketreet til «Historien».
«Hus i Kragerø» 1916 Fra skrentene ved Smedsbukta opp mot Høiåsen.

I dag

Byen og området rundt har idag en rekke aktiviteter og minner knyttet til Munchs opphold her, blant annet en eget «Munchløype» til steder som var viktige for ham. Løypa er åpen hele året og det er satt opp kopier av kjente Munchmotiver i området rundt Skrubben og andre sentrale steder i Kragerø. Det arrangeres også andre vandringer i Munchs forspor.

På et utsiktspunkt på Skrubben ble det i 1998 reist en skulptur av den lokale kunstneren Per Elsdorf til minne om Munchs tid i Kragerø. Skulpturen er plassert på en knaus ikke langt fra huset hvor han hentet motivet til kunstverket «Solen» som henger i Universitetets aula. Knausen er med på bildet, helt til høyre. Landskapet for øvrig er endret.

Kilder

Koordinater: 58.8648° N 9.4064° Ø