Effi Leganger

Effi Leganger, f. Bartholine Eufemia Leganger (født 24. oktober 1903 i Fana, død 16. april 1995 i Oslo) var sykepleier.

Hun var datter av sokneprest Hans Thiis Leganger (1876–1942) og Anna Margrethe Lunde (f. 1879).

I 1934 ble hun samboer med forfatteren Arnulf Øverland (1889–1968). Han hadde vært gift tidligere, men hadde flytta fra sin kone i 1932 da han ble forelska i ei yngre kvinne. Det forholdet gikk det dårlig med, og i 1934 falt han for Leganger.

Under den spanske borgerkrigen reiste Effi Leganger, som i likhet med Øverland var kommunist, til Spania som frivillig sykepleier ved fronten. Hun jobba der ved et sykehus med svenske og norske frivillige.

Det så ut til at forholdet skulle holde, og i 1939 ble Øverlands første ekteskap formelt oppløst. Men så traff han i februar 1940 journalisten Margrete Aamot og ble forelska i henne. Øverland mente at det rette allikevel var å gifte seg med Leganger, slik at hun fikk status som fraskilt og ikke bare fraflytta samboer. Det må hun ha vært enig i, for i februar 1940 gifta Leganger og Øverland seg i Oslo. I Willy Dahls Øverlandbiografi forteller hun at hun var fullstendig klar over hva som foregikk, og visste at de ble gift for å skilles.[1]

Allerede høsten 1940 flytta Øverland inn sammen med Aamot. Men noen skilsmisse ble det ikke med en gang. Både Øverland og Aamot ble nemlig arrestert av tyskerne og havna i konsentrasjonsleir. Først i 1945 kunne ekteskapet bli oppløst, og Øverland gifta seg for tredje gang.

Under okkupasjonen 1940–1945 var Effi Leganger engasjert i arbeidet med å hjelpe jøder over til Sverige.[2]

Referanser

  1. Dahl 1989: 201.
  2. Ulstein 1995: 204.

Litteratur og kilder