Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Egebergløkken.jpg|«Consul Egebergs hus»|Ole Tobias Olsen|/Oslo Museum|1863-1869}} '''Egebergløkken''' var en Byløkker i Oslo|byl…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Løkka var opprinnelig eid av krigsassessor [[Jørgen Wilhelm Brochmann (1732–1815)|Jørgen Wilhelm Brochmann]], og deretter justisråd [[Thomas Bukier]]. Den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til [[Oslo|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte da trelastfirmaet [[Westye Egeberg & Co]]. | Løkka var opprinnelig eid av krigsassessor [[Jørgen Wilhelm Brochmann (1732–1815)|Jørgen Wilhelm Brochmann]], og deretter justisråd [[Thomas Bukier]]. Den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til [[Oslo|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte da trelastfirmaet [[Westye Egeberg & Co]]. | ||
Westye Egeberg kjøpte løkka i 1818 og fikk oppført en ny hovedbygning, en to-etasjes [[Empirestil|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]], kalt «Udsigten». Sønnen [[Westye | Westye Egeberg kjøpte løkka i 1818 og fikk oppført en ny hovedbygning, en to-etasjes [[Empirestil|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]], kalt «Udsigten». Sønnen [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen ved onkelens død. | ||
{{Utdypende artikkel|Egebergslottet}} | {{Utdypende artikkel|Egebergslottet}} | ||
Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899. | Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899. | ||