Egebergslottet: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(23 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bilde        = Akersveien 24 f-g i Oslo Egebergslottet.JPG
| bilde        = Akersveien 24 f-g i Oslo Egebergslottet.JPG
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    = Egeberkslottet{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
| bildetekst    = Egebergslottet idag.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
| annetnavn    =  
| annetnavn    = Udsigten
| byggeår      = 1900
| byggeår      = 1900
| omtalt        =  
| omtalt        =  
Linje 12: Linje 12:
| arkitekt      = [[Halfdan Berle]]
| arkitekt      = [[Halfdan Berle]]
| byggmester    =  
| byggmester    =  
| materiale    = Granitt og kleberstein
| materiale    = Upusset granitt og kleberstein
| teknikk      = Mur, med detaljer i hugget stein
| teknikk      = Mur, med detaljer i hugget stein
| endringer    = Omgjort til leiegård i 1932
| endringer    = Delt hovedetasjen i to med tilhørende fasadeendringer i 1932
| formål        = Bolig
| formål        = Bolig
| adresse      = [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 24 f-g
| adresse      = [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 24 f-g
Linje 26: Linje 26:
| diverse      =
| diverse      =
}}
}}
{{thumb|Egebergslottet før ombygging.jpg|Bygningen før ombyggingen i 1932.|[[Oslo Museum]]|1930}}
'''[[Egebergslottet]]''' (uttales ''E'''k'''ebergslottet'', slik familienavn ble uttalt) er bygård i Oslo, oppført i 1900, ombygget til 24 leiligheter i 1932.
'''[[Egebergslottet]]''' (uttales ''E'''k'''ebergslottet'', slik familienavn ble uttalt) er bygård i Oslo, oppført i 1900, ombygget til 24 leiligheter i 1932.


Trelasthandler [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) bygde huset «Udsigten» rundt 1800. Sønnen [[Westye M. Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken. Han var barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen. Han rev den gamle hovedbygningen i tre og oppførte ''Egebergslottet'' på 1600 m² i 1900-1901 etter tegninger av arkitekt [[Halfdan Berle]], datert 1899.
== Bakgrunn ==
{{Utdypende artikkel|Egebergløkken}}
Trelasthandler [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) kjøpte [[Egebergløkken]] i 1818 og fikk oppført hovedbygningen «Udsigten». Dette var en to-etasjes [[Empirestil|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]]. Sønnen [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og da han døde overtok hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) eiendommen etter onkelen.


Da huset ble oppført, var det et [[palé]] omgitt av en stor park med utsikt over byen og havnen. Stiluttrykket er i [[nyrenessanse]]
== Bygningen ==
Egeberg fikk revet den gamle hovedbygningen i tre og oppførte ''Egebergslottet'' på 1600 m² over to plan i 1900-1901 etter tegninger av arkitekt [[Halfdan Berle]], datert 1899. Dette var det et [[palé]] i [[nyrenessanse]] omgitt av en stor park.


Da Egeberg ble enkemann i 1930, ønsket han ikke å bo i den store bygningen alene. Dette var imidlertid en vanskelig tid i eiendomsmarkedet, og kommunen overtok eiendommen og bygningen ble i 1932 bygget om til 24 leiligheter. Det ble da innredet to boligetasjer i det som opprinnelig var hovedetasjen.
Takene innvendig hadde [[gipsmaker|stukkatur]] laget av italienske håndverkere. I første etasje var det hall, vestibyle, røykerom, spisestue, kjøkken, loggia og arbeidsrom. I andre etasje var det soverom, påkledningsrom og bad. I tårnet var det biljardsalong, mens kjelleren hadde lagerrom.
 
== Beliggenhet ==
Da huset ble oppført og bebodd av Egeberg, var området mellom [[Vår Frelsers gravlund]], [[Telthusbakken]], [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]]/[[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] og [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] ubebygget.
 
Huset hadde en storslått utsikt over byen og havnen.
 
== Idag ==
Da Egeberg ble enkemann i 1930, ønsket han ikke å bo alene i den store bygningen, siden alle deres sju barn var etablerte andre steder. Dette var imidlertid en vanskelig tid i eiendomsmarkedet, og kommunen overtok eiendommen og bygningen ble i 1932 bygget om til 24 leiligheter. Det ble da innredet to boligetasjer i det som opprinnelig var hovedetasjen.
 
Det store parkområdet ble utparsellert til dagens bebyggelse i [[Westye Egebergs gate]] og de tilgrensende gatene.
 
Bygningen og området rundt denne er kommunalt listeført for bevaring.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 39: Linje 55:


{{Artikkelkoord|59.92171|N|10.74743|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.92171|N|10.74743|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]
[[Kategori:Nyrenessanse]]
[[Kategori:Nyrenessanse]]
Skribenter
23 489

redigeringer