Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Kalles også Sundet
Ingen redigeringsforklaring |
(Kalles også Sundet) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg|Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark|Vang]]. | '''[[Eidsvoll]]''', som også kalles ''Sundet'', er et tettsted på [[Romerike]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]]. | ||
Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark|Vang]]. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år. | |||
Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven [[Vorma]] og [[Mjøsa]], som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. [[Pilegrimsleden]] har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll. | Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven [[Vorma]] og [[Mjøsa]], som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. [[Pilegrimsleden]] har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll. | ||
[[Eidsvoll Verk]] ble åpnet av kong [[Christian IV]] i [[1624]] som et [[smelteverk]] for | [[Eidsvoll Verk]] ble åpnet av kong [[Christian IV]] i [[1624]] som et [[smelteverk]] for jern, drevet av vannkraft fra [[Andelva]]. I [[1688]] var verket eid av direktøren ved [[Kongsberg Sølvverk]], [[Heinrich von Schlanbusch]], og var i hans families eie frem til [[1781]]. Og i [[1794]] tok [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten Anker]] over, som i [[1811]] slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som [[Eidsvollbygningen]]. | ||
I [[1758]] ble det funnet | I [[1758]] ble det funnet gull i Eidsvoll, og bygda opplevde et mindre gullrush. Disse områdene er fortsatt kjent som [[Gullverket]]. | ||
[[Grunnloven]] ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]] i [[Eidsvollsbygningen]] i [[1814]]. | [[Grunnloven]] ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]] i [[Eidsvollsbygningen]] i [[1814]]. | ||
[[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]] som den første [[ | [[Hovedbanen]] og [[Eidsvoll stasjon]] åpnet i [[1854]] som den første jernbaneforbindelse til [[Christiania]]. [[Hedmarksbanen]] videre nordover til [[Hamar]] var ferdig i [[1880]]. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[[Andreas Holmsen]]: ''Eidsvoll Bygds Historie''. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 - Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 - Gardene på østsiden av Vorma/Kirkeby, Birger: Bd. II del 2 og 3 - Gardene på vestsida av Vorma [sc] | *[[Andreas Holmsen]]: ''Eidsvoll Bygds Historie''. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 - Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 - Gardene på østsiden av Vorma/[[Birger Kirkeby|Kirkeby, Birger]]: Bd. II del 2 og 3 - Gardene på vestsida av Vorma [sc] | ||
* {{Kartverket|102846}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Eidsvoll kommune]] | [[Kategori:Eidsvoll kommune]] | ||
{{ | {{bm}} | ||
{{artikkelkoord|60.3311|N|11.26267|Ø}} | |||