Forskjell mellom versjoner av «Eidsvoll»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kalles også Sundet)
 
Linje 1: Linje 1:
 
{{thumb høyre| Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg|Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
 
{{thumb høyre| Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg|Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
  
'''[[Eidsvoll]]''' er et tettsted på [[Romerike]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].
+
'''[[Eidsvoll]]''', som også kalles ''Sundet'', er et tettsted på [[Romerike]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].
  
 
Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark|Vang]]. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år.
 
Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark|Vang]]. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år.

Nåværende revisjon fra 7. mai 2020 kl. 08:50

Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Eidsvoll, som også kalles Sundet, er et tettsted på Romerike og administrasjonssenter i Eidsvoll kommune. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da Eidsivatinget tok sete på Tingvoll, der Eidsvoll kirke nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for Riksforsamlingen i 1814, da Grunnloven ble vedtatt i Eidsvollsbygningen.

Eidsvoll er nevnt alt i gamle norrøne skrifter og på 1000-tallet var Eidsivatinget et lagting i Østnorge, som en erstatning for Vang. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved Eidsvoll kirke i over 600 år.

Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven Vorma og Mjøsa, som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. Pilegrimsleden har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll.

Eidsvoll Verk ble åpnet av kong Christian IV i 1624 som et smelteverk for jern, drevet av vannkraft fra Andelva. I 1688 var verket eid av direktøren ved Kongsberg Sølvverk, Heinrich von Schlanbusch, og var i hans families eie frem til 1781. Og i 1794 tok Carsten Anker over, som i 1811 slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som Eidsvollbygningen.

I 1758 ble det funnet gull i Eidsvoll, og bygda opplevde et mindre gullrush. Disse områdene er fortsatt kjent som Gullverket.

Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen i Eidsvollsbygningen i 1814.

Hovedbanen og Eidsvoll stasjon åpnet i 1854 som den første jernbaneforbindelse til Christiania. Hedmarksbanen videre nordover til Hamar var ferdig i 1880.

Litteratur

Koordinater: 60.3311° N 11.26267° Ø