Eidsvoll Verk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Fylkesreforma) |
(lenke) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Eidsvoll Verk]]''' er en herregård og et [[delområde]] på [[Eidsvoll]] på [[Romerike]]. | |||
Godseiendommen har sitt navn fra [[Eidsvoll Jernverk]] som ble drevet der [[1624]]–[[1822]]. Godset omfatter også store skogeiendommer. Stedet har en viktig plass i Norgeshistorien fordi verkseierboligen, [[Eidsvollsbygningen]], var møtested for [[Riksforsamlingen]] som vedtok [[Grunnloven]] i [[1814]]. | Godseiendommen har sitt navn fra [[Eidsvoll Jernverk]] som ble drevet der [[1624]]–[[1822]]. Godset omfatter også store skogeiendommer. Stedet har en viktig plass i Norgeshistorien fordi verkseierboligen, [[Eidsvollsbygningen]], var møtested for [[Riksforsamlingen]] som vedtok [[Grunnloven]] i [[1814]]. | ||
Det eneste som står igjen etter selve jernverket er ''Krutthuset''.</onlyinclude> | Det eneste som står igjen etter selve jernverket, er ''Krutthuset''.</onlyinclude> | ||
Delområdet Eidsvoll Verk omfatter grunnkretsene: | Delområdet Eidsvoll Verk omfatter grunnkretsene: |
Nåværende revisjon fra 14. jun. 2022 kl. 08:15
Eidsvoll Verk er en herregård og et delområde på Eidsvoll på Romerike.
Godseiendommen har sitt navn fra Eidsvoll Jernverk som ble drevet der 1624–1822. Godset omfatter også store skogeiendommer. Stedet har en viktig plass i Norgeshistorien fordi verkseierboligen, Eidsvollsbygningen, var møtested for Riksforsamlingen som vedtok Grunnloven i 1814.
Det eneste som står igjen etter selve jernverket, er Krutthuset.
Delområdet Eidsvoll Verk omfatter grunnkretsene:
- Klaseie
- Stavijordet
- Jonsrud
- Mattisholtet
- Sagmoen
- Lundgård
- Amundrud