Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(hbr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Eilert Sundt 1870.jpg|Eilert Sundt fotografert i 1870.|Frederik Johannes Gottfried Klem}} | <onlyinclude>{{thumb|Eilert Sundt 1870.jpg|Eilert Sundt fotografert i 1870.|Frederik Johannes Gottfried Klem}} | ||
'''[[Eilert Sundt|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av | '''[[Eilert Sundt|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av utelukkende akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.</onlyinclude> | ||
==Familie og tidlige år== | ==Familie og tidlige år== | ||
{{thumb|Eilert Sundt med familie 1860-åra.jpg|Eilert Sundt med kona Nicoline Conradine Hansen og deres barn i 1860-åra.|Ukjent / Oslo Museum}} | {{thumb|Eilert Sundt med familie 1860-åra.jpg|Eilert Sundt med kona Nicoline Conradine Hansen og deres barn i 1860-åra.|Ukjent / Oslo Museum}} | ||
Eilert Sundt var sønn av skipskaptein Lars Mortensen Sundt (1762–1850), som senere ble kjøpmann og postekspeditør, og Karen Bing Drejer (1777–1865). Han tilhørte slekta [[Sundt (slekt fra Egersund)|Sundt]], som går tilbake til [[Torgier Halleland]] som var [[strandsitter]] i [[Egersund]] i 1630-åra. | Eilert Sundt var sønn av skipskaptein [[Lars Mortensen Sundt (1762–1850)|Lars Mortensen Sundt]] (1762–1850), som senere ble kjøpmann og postekspeditør, og [[Karen Bing Drejer (1777–1865)|Karen Bing Drejer]] (1777–1865). Han tilhørte slekta [[Sundt (slekt fra Egersund)|Sundt]], som går tilbake til [[Torgier Halleland]] som var [[strandsitter]] i [[Egersund]] i 1630-åra. | ||
Han ble i 1859 gift med Nicoline Conradine Hansen (1822–1881). Hun var datter av forfatteren [[Maurits Christopher Hansen]] og Helvig Leschly. Ved [[folketellinga 1865]] bodde paret på [[Hegdehaugen]] i [[Vestre Aker prestegjeld|Vestre Aker]] med fire sønner i alderen fire til tolv år. | Han ble i 1859 gift med [[Nicoline Conradine Sundt (1822–1881)|Nicoline Conradine Hansen]] (1822–1881). Hun var datter av forfatteren [[Maurits Christopher Hansen]] og [[Helvig Leschly]]. Ved [[folketellinga 1865]] bodde paret på [[Hegdehaugen]] i [[Vestre Aker prestegjeld|Vestre Aker]] med fire sønner i alderen fire til tolv år. | ||
==Utdanning== | ==Utdanning== | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Fantefortegnelsene== | ==Fantefortegnelsene== | ||
{{thumb|Eilert Sundt.jpg|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok.}} | {{thumb|Oslo, Eilert Sundt byste - no-nb digifoto 20151113 00212 NB MIT FNR 12830A.jpg|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1953}} | ||
Sundt lærte seg [[romani (språk)|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste. | Sundt lærte seg [[romani (språk)|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste. | ||
| Linje 122: | Linje 122: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1817]] | [[Kategori:Fødsler i 1817]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1875]] | [[Kategori:Dødsfall i 1875]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||