Einar Ansteensen

Einar Ansteensen (født 19. april 1919 i Stavanger, død 5. april 2001) var jurist, diplomat og embetsmann. Han hadde en omfattende karriere i utenrikstjenesten, blant annet som markant ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, men ambassadør ble han aldri, det ønsket han ikke.

Einar Ansteensen.
Foto: Ukjent, hentet fra Juul Møller: Studentene fra 1938 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1963.

Familie

Einar Ansteensen var sønn av postmester Oluf Ansteensen (1884–1954) og Thora, født Thygesen (1881–1929), og ble gift i 1948 med Anna-Sophie, født Moe (1918-1990).

Liv og virke

Einar Ansteensen var født i Stavanger, men vokste opp i Tromsø. Han tok examen artium i 1938 og ble cand. jur. i 1943.

Ansteensen var tilknyttet den norske delegasjonen i Stockholm 1944-1945, jobbet i Verdens Gang i 1945, og ble politifullmektig i Oslo senere samme år.

I 1946 begynte Ansteensen i Utenriksdepartementet. Han ble ambassadesekretær i New York i 1948, legasjonssekretær i Haag i 1950, førstesekretær i UD 1951 og byråsjef i 1952. Han var videre ambassaderåd i Stockholm fra 1959, og ekspedisjonssjef i UDs politiske avdeling 1964-1973.

Ansteensen tjenestegjorde siden i København og Stockholm som presseråd. Ambassadør ble han aldri, etter eget ønske.

Ansteensen ble ridder av St. Olavs Orden i 1977.

Ettermæle

I en nekrolog i Aftenposten 11. april 2001 ble Ansteensen beskrevet slik av Leidulv Namtvedt (utdrag):

Hans diplomatiske evner var velutviklede. Diplomatisk var han i ordets positive betydning. Men av natur var han uformell og umiddelbar, full av innfall og utfall, mest det første. Han hadde en væremåte som gjorde at alle han kom i forbindelse med, uansett rang eller stilling, følte seg komfortabel. … Ansteensen elsket sitt arbeid på utenrikstjenestens forskjellige ståsteder. Så rakk han da også å få status som en av de mest markante embedsmenn tjenesten har hatt i etterkrigstiden.

Einar Ansteensen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser