Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
portrett
({{bm}}) |
(portrett) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Einar Høigård foto.jpg|Einar Høigård.|Faksimile fra ''Våre Falne''.}} | ||
{{thumb | Einar Høigård gravminne Vestre Aker.jpg | Einar Høigård er gravlagt i familegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
'''[[Einar Høigård|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet. | '''[[Einar Høigård|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet. | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943). | Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943). | ||
Ekteparet Høigård reiste i 1935 til Tyskland, der han et års tid arbeida som lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]]. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]], og de observasjoner paret gjorde mens de var i Tyskland var med på å forme deres innstilling da krigen kom. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bibliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Han fikk en stilling som universitetssipendiat der i 1938, og det ble regna som sikkert at han skulle etterfølge Eng når hun etter planen skulle gå av i [[1940]]. | Ekteparet Høigård reiste i 1935 til Tyskland, der han et års tid arbeida som lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]]. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]], og de observasjoner paret gjorde mens de var i Tyskland var med på å forme deres innstilling da krigen kom. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bibliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Han fikk en stilling som universitetssipendiat der i 1938, og det ble regna som sikkert at han skulle etterfølge Eng når hun etter planen skulle gå av i [[1940]]. | ||