Einar Hildrum (1902-1991): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Hildrum vokste opp på gården Bjørum i [[Nord-Trøndelag]]. Etter å ha skaffet seg allsidig praksis fra hagebruk, gjennomførte han Statens hagebruksskole Saup 1923–1924. I 1924 arbeidet han i Aksel Olsens planteskole i Kolding i Danmark. Han begynte så å studere ved [[Norges landbrukshøgskole|Norges landbrukshøgskole]] i 1926, og ble uteksaminert derfra som hagearkitekt våren 1929. Umiddelbart etter tiltrådte han stillingen som formann i staudeavdelingen hos [[J. Olsens Enke A/S]], og fra februar 1933 var han hagearkitekt hos Strøm & Hindhamar A/S i Oslo.
Hildrum vokste opp på gården Bjørum i [[Nord-Trøndelag]]. Etter å ha skaffet seg allsidig praksis fra hagebruk, gjennomførte han Statens hagebruksskole Saup 1923–1924. I 1924 arbeidet han i Aksel Olsens planteskole i Kolding i Danmark. Han begynte så å studere ved [[Norges landbrukshøgskole|Norges landbrukshøgskole]] i 1926, og ble uteksaminert derfra som hagearkitekt våren 1929. Umiddelbart etter tiltrådte han stillingen som formann i staudeavdelingen hos [[J. Olsens Enke A/S]], og fra februar 1933 var han hagearkitekt hos Strøm & Hindhamar A/S i Oslo.


I 1934 overtok Einar Hildrum stillingen som sekretær i ''Selskapet Havedyrkningens Venner'' etter Olav Skard, som samme år ble professor ved Landbrukshøgskolen på Ås. Skard fortsatte imidlertid i selskapet, og var formann fra 1938 til 1954. I 1935 ble Hildrum redaktør for selskapets medlemstidsskrift, og hadde denne posten fram til 1939. Med dette som utgangspunkt ga han ut mange viktige publikasjoner for hagebruksnæringen, og spesielt må nevnes bokverkene ''Norsk pomologi'', ''Skadedyr og sykdommer i frukt- og bærhagen'' og ''Skadedyr og sykdommer på grønnsakvekstene''. Fra 1948 gav hageselskapet også ut årsskriftet Frukt og Bær med Hildrum som redaktør.
I 1934 overtok Einar Hildrum stillingen som sekretær i ''Selskapet Havedyrkningens Venner'' etter Olav Skard, som samme år var blitt professor ved Landbrukshøgskolen på Ås. Skard fortsatte imidlertid i selskapet, og var formann fra 1938 til 1954. I 1935 ble Hildrum redaktør for selskapets medlemstidsskrift, og hadde denne posten fram til 1939. Med dette som utgangspunkt ga han ut mange viktige publikasjoner for hagebruksnæringen, og spesielt må nevnes bokverkene ''Norsk pomologi'', ''Skadedyr og sykdommer i frukt- og bærhagen'' og ''Skadedyr og sykdommer på grønnsakvekstene''. Fra 1948 gav hageselskapet også ut årsskriftet Frukt og Bær med Hildrum som redaktør.


''Selskapet Havedyrkingens Venner'' hadde tradisjon for å arrangere utstillinger innen hagebruket, noe Hildrum også tok aktivt del i. 1938 var han således sekretær for en landsutstilling for hagebruk og gartneri i Oslo. I 1950 så Norsk fruktdyrkerlag dagens lys, og trass i at disse i en årrekke hadde sekretariat i ''Det norske hageselskap'', markerte dette slutten på innsatsen i produksjonsfagene for hageselskapet. Fokusen på småhagebruket ble tydelig allerede i 1939, da selskapet som nevnt hadde endret til Det norske hageselskap.
''Selskapet Havedyrkingens Venner'' hadde tradisjon for å arrangere utstillinger innen hagebruket, noe Hildrum også tok aktivt del i. 1938 var han således sekretær for en landsutstilling for hagebruk og gartneri i Oslo. I 1950 så Norsk fruktdyrkerlag dagens lys, og trass i at disse i en årrekke hadde sekretariat i ''Det norske hageselskap'', markerte dette slutten på innsatsen i produksjonsfagene for hageselskapet. Fokusen på småhagebruket ble tydelig allerede i 1939, da selskapet som nevnt hadde endret til Det norske hageselskap.
Skribenter
23 489

redigeringer