Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(standardisering av innledning, lenke til Harald Hals) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Einar Sem-Jacobsen.jpg|Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912}} | <onlyinclude>{{thumb|Einar Sem-Jacobsen.jpg|Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912}} | ||
'''[[Einar Sem-Jacobsen]]''' | '''[[Einar Sem-Jacobsen]]''' (født [[3. august]] [[1878]] i [[Oslo]], død i Paris [[15. oktober]] [[1936]]) var militæroffiser, flyger, flykonstruktør og bilsakkyndig. | ||
Sem-Jacobsen tok examen artium i 1896, Krigsskolen i 1899 og militær høyskoleeksamen i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913. | Sem-Jacobsen tok examen artium i 1896, Krigsskolen i 1899 og militær høyskoleeksamen i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913. | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i [[Ingeniørvåpenet]], og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta [[Hærens flyvevesen]], og 18. august 1816 ble han konstituert som direktør for [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] som han var med og grunnla på [[Kjeller flyplass|Kjeller]] i 1914. | I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i [[Ingeniørvåpenet]], og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta [[Hærens flyvevesen]], og 18. august 1816 ble han konstituert som direktør for [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] som han var med og grunnla på [[Kjeller flyplass|Kjeller]] i 1914. | ||
Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet [[Norsk Luftseiladsforening]] i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major. </onlyinclude> | Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet [[Norsk Luftseiladsforening]] i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major.</onlyinclude> | ||
Ved Hærens Flyvemaskinfabrikk var han direktør til 1922 da han ble frabeordret stillingen ved kongelig resolusjon. I 1926 tilkjente et enstemmig storting Sem-Jacobsen en erstatning på 25 000 kr som økonomisk tap ved at han uberettiget ble frabeordret som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik. | Ved Hærens Flyvemaskinfabrikk var han direktør til 1922 da han ble frabeordret stillingen ved kongelig resolusjon. I 1926 tilkjente et enstemmig storting Sem-Jacobsen en erstatning på 25 000 kr som økonomisk tap ved at han uberettiget ble frabeordret som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik. | ||
Linje 77: | Linje 77: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie''. Bind I og II. Lillestrøm 1978. | *[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie''. Bind I og II. Lillestrøm 1978. | ||
*Kinne, Knut: ''Kjeller flyplass 100 år 1912-2012. Album 1: perioden 1910-1918.'' Utgitt av Kjeller flyhistoriske forening. Kjeller 2011. | *Kinne, Knut: ''Kjeller flyplass 100 år 1912-2012. Album 1: perioden 1910-1918.'' Utgitt av Kjeller flyhistoriske forening. Kjeller 2011. | ||
*''Kjeller. Senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90 år. 1912-2002.'' Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 2003. | *''Kjeller. Senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90 år. 1912-2002.'' Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 2003. |