Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb| | {{thumb|Campagnepiken Carl Johan Teatret 1937.jpg|Sissener (t.v.) med [[Wenche Foss]] og [[Thorleif Reiss]] i farsen ''Campagnepiken'' på [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] i 1937.|[[Thorleif Wardenær]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1937}} | ||
Sissener tok examen artium ved Frogner gymnas i 1915. Han begynte deretter å studere jus, men tok ikke | Sissener tok [[examen artium]] ved [[Frogner gymnas]] i 1915. Han begynte deretter å studere jus, men tok ikke eksamen. Han var imidlertid aktiv i studentmiljøet, som redaktør for studentbladet ''Minerva'' og styremedlem i [[Det norske Studentersamfund]], der han var sjef for Samfundsteatret. | ||
Sissener debuterte han som skuespiller i | Sissener debuterte han som skuespiller i George Bernhard Shaws komedie ''Man kan aldrig vite'' på [[Centralteatret]] i 1919. I 1920 hadde han sin første hovedrolle i farsen ''Et døgn uten løgn'' og i 1923 fikk han sitt gjennombrudd som «Gottfried» i Holbergs ''Det lykkelige Skibbrud''. Fra 1924 hadde han suksess i flere omganger i tittelrollen i Molières ''Scapins skøyerstreker'' på Nationaltheatret. I to perioder mellom 1933 og 1937 var Sissener dessuten sjef for [[Det Nye Teater]]. Han hadde også gjesteengasjementer på andre scener, som [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]]. | ||
Med unntak av sesongen 1938-1939, hvor han var ved [[Den Nationale Scene]], var Sissener mellom 1937 og 1946 tilknyttet Chat Noir som skuespiller, viseforfatter, instruktør og etter hvert kunstnerisk leder. Fra 1947 og livet ut var han ansatt ved Nationaltheatret, der han blant annet hadde flere Holberg-roller. Hans siste av i alt 127 roller ved Nationaltheatret var i Friedrich Dürrenmatts ''Meteor'' i 1967. | Med unntak av sesongen 1938-1939, hvor han var ved [[Den Nationale Scene]], var Sissener mellom 1937 og 1946 tilknyttet Chat Noir som skuespiller, viseforfatter, instruktør og etter hvert kunstnerisk leder. Fra 1947 og livet ut var han ansatt ved Nationaltheatret, der han blant annet hadde flere Holberg-roller. Hans siste av i alt 127 roller ved Nationaltheatret var i Friedrich Dürrenmatts ''Meteor'' i 1967. | ||
{{thumb|Syndere i sommersol film annonse 1934.jpg|Faksimile fra Dagbladet 15. februar 1934: annonse for filmen ''Syndere i sommeren'' etter [[Sigurd Hoel]]s roman. Einar Sissener hadde regien, og spilte også en ledende rolle i filmen.}} | |||
Sissener spilte i flere filmer. Hans filmdebut kom i 1926 i Carl Th. Dreyers ''Glomdalsbruden'' og i 1931 spilte han ''Harald'' i ''Den store barnedåpen'', den første norske lydfilmen (som han var med-regissør på, sammen med [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]). Sissener hadde både regi og hovedrolle i ''Syndere i sommersol'' (1934). På radio ble han kjent for en rekke sketsjer, blant annet som figurene ''Døren'' og ''Doffen'', men var ikke så aktiv i fjernsynet. | Sissener spilte i flere filmer. Hans filmdebut kom i 1926 i Carl Th. Dreyers ''Glomdalsbruden'' og i 1931 spilte han ''Harald'' i ''Den store barnedåpen'', den første norske lydfilmen (som han var med-regissør på, sammen med [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]). Sissener hadde både regi og hovedrolle i ''Syndere i sommersol'' (1934). På radio ble han kjent for en rekke sketsjer, blant annet som figurene ''Døren'' og ''Doffen'', men var ikke så aktiv i fjernsynet. | ||