Einar Sissener (1897–1968): Forskjell mellom sideversjoner

 
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Einar Sissener var sønn av apoteker og kjemiker Einar Andreas Sissener (1851–1931) og Ida Cathrine Dorthea Schnitler (1864–1937), og forble ugift. Han var bror av ingeniøren [[John Sissener (1895–1988)|John Sissener]] (1895-1988) og direktør [[Wilhelm Sissener]] (1901-1977), og onkel til næringslivslederen Einar Wilhelm Sissener (1929-2008).
Einar Sissener var sønn av apoteker og kjemiker [[Einar Sissener (1851–1931)|Einar Andreas Sissener]] (1851–1931) og Ida Cathrine Dorthea Schnitler (1864–1937), og forble ugift. Han var bror av ingeniøren [[John Sissener (1895–1988)|John Sissener]] (1895-1988) og farmasøytisk direktør [[Wilhelm Sissener (1901–1977)|Wilhelm Sissener]] (1901-1977), og onkel til næringslivslederen Einar Wilhelm Sissener (1929-2008).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb|Syndere i sommersol film annonse 1934.jpg|Faksimile fra Dagbladet 15. februar 1934: annonse for filmen ''Syndere i sommeren'' etter [[Sigurd Hoel]]s roman. Einar Sissener hadde regien, og spilte også en ledende rolle i filmen.}}
{{thumb|Campagnepiken Carl Johan Teatret 1937.jpg|Sissener (t.v.) med [[Wenche Foss]] og [[Thorleif Reiss]] i farsen ''Campagnepiken'' [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] i 1937.|[[Thorleif Wardenær]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1937}}
Sissener tok examen artium ved Frogner gymnas i 1915. Han begynte deretter å studere jus, men tok ikke noen universitetsgrad. Han var imidlertid aktiv i studentmiljøet, som redaktør for studentbladet Minerva og styremedlem i Det norske Studentersamfund, der han var sjef for Samfundsteatret.  
Sissener tok [[examen artium]] ved [[Frogner gymnas]] i 1915. Han begynte deretter å studere jus, men tok ikke eksamen. Han var imidlertid aktiv i studentmiljøet, som redaktør for studentbladet ''Minerva'' og styremedlem i [[Det norske Studentersamfund]], der han var sjef for Samfundsteatret.  


Sissener debuterte han som skuespiller i G. B. Shaws komedie ''Man kan aldrig vite'' på [[Centralteatret]] i 1919. I 1920 hadde han sin første hovedrolle i farsen ''Et døgn uten løgn'' og i 1923 fikk han sitt gjennombrudd som ''Gottfried'' i Holbergs ''Det lykkelige Skibbrud''. Fra 1924 hadde han suksess i flere omganger i tittelrollen i Molières ''Scapins skøyerstreker'' på Nationaltheatret. I to perioder mellom 1933 og 1937 var Sissener dessuten sjef for [[Det Nye Teater]].
Sissener debuterte han som skuespiller i George Bernhard Shaws komedie ''Man kan aldrig vite'' på [[Centralteatret]] i 1919. I 1920 hadde han sin første hovedrolle i farsen ''Et døgn uten løgn'' og i 1923 fikk han sitt gjennombrudd som «Gottfried» i Holbergs ''Det lykkelige Skibbrud''. Fra 1924 hadde han suksess i flere omganger i tittelrollen i Molières ''Scapins skøyerstreker'' på Nationaltheatret. I to perioder mellom 1933 og 1937 var Sissener dessuten sjef for [[Det Nye Teater]]. Han hadde også gjesteengasjementer på andre scener, som [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]].


Med unntak av sesongen 1938-1939, hvor han var ved [[Den Nationale Scene]], var Sissener mellom 1937 og 1946 tilknyttet Chat Noir som skuespiller, viseforfatter, instruktør og etter hvert kunstnerisk leder. Fra 1947 og livet ut var han ansatt ved Nationaltheatret, der han blant annet hadde flere Holberg-roller. Hans siste av i alt 127 roller ved Nationaltheatret var i Friedrich Dürrenmatts ''Meteor'' i 1967.
Med unntak av sesongen 1938-1939, hvor han var ved [[Den Nationale Scene]], var Sissener mellom 1937 og 1946 tilknyttet Chat Noir som skuespiller, viseforfatter, instruktør og etter hvert kunstnerisk leder. Fra 1947 og livet ut var han ansatt ved Nationaltheatret, der han blant annet hadde flere Holberg-roller. Hans siste av i alt 127 roller ved Nationaltheatret var i Friedrich Dürrenmatts ''Meteor'' i 1967.
{{thumb|Syndere i sommersol film annonse 1934.jpg|Faksimile fra Dagbladet 15. februar 1934: annonse for filmen ''Syndere i sommeren'' etter [[Sigurd Hoel]]s roman. Einar Sissener hadde regien, og spilte også en ledende rolle i filmen.}}
Sissener spilte i flere filmer. Hans filmdebut kom i 1926 i [[Carl Th. Dreyer]]s [[stumfilm]] ''[[Glomdalsbruden]]'' og samme år hadde han tittelrollen i ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter]]'', basert på [[Vilhelm Krag]]s skuespill ''Baldevins bryllup'' fra 1910. I 1931 spilte han ''Harald'' i ''Den store barnedåpen'', den første norske lydfilmen (som han var med-regissør på, sammen med [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]). Sissener hadde både regi og hovedrolle i ''Syndere i sommersol'' (1934).


Sissener spilte i flere filmer. Hans filmdebut kom i 1926 i Carl Th. Dreyers ''Glomdalsbruden'' og i 1931 spilte han ''Harald'' i ''Den store barnedåpen'', den første norske lydfilmen (som han var med-regissør på, sammen med [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]). Sissener hadde både regi og hovedrolle i ''Syndere i sommersol'' (1934). På radio ble han kjent for en rekke sketsjer, blant annet som figurene ''Døren'' og ''Doffen'', men var ikke så aktiv i fjernsynet.  
Med sin merkverdige og sjeldne stemme ble han sentral i radiounderholdningen og ble han kjent for en rekke sketsjer, blant annet i samarbeid med [[Arild Feldborg]] hvor skapte de figurene ''Døren'' og ''Doffen'' på 1950-tallet, hvor Sisseners figur «Doffen» var en kverulantisk guttunge som kunne ergre alle voksne til vannvidd ved å vri og vende på alt som ble sagt.


Einar Sissener var formann i Norsk Skuespillerforbund 1928-1932, og fungerende formann 1941-1945. Han var formann i [[Kunstnerforeningen]] fra 1951 til sin død.
Einar Sissener var formann i Norsk Skuespillerforbund 1928-1932, og fungerende formann 1941-1945. Han var formann i [[Kunstnerforeningen]] fra 1951 til sin død.
Linje 33: Linje 35:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
{{thumb|Baldevins bryllup filmannonse 1926.jpg|Filmannonse for ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter|Baldevins bryllup]]'' i ''Stavangeren'' 29. november 1926.}}
*Aftenposten 5.mars 1968, nekrolog over Einar Sissener av Odd-Stein Anderssen.
*Aftenposten 5.mars 1968, nekrolog over Einar Sissener av Odd-Stein Anderssen.
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49269/1389/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo for 1937]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49269/1389/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo for 1937]
Linje 39: Linje 42:
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/287/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo for 1965/66]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/287/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo for 1965/66]
*[http://nbl.snl.no/Einar_Sissener_-_2 Svend Erik Løken Larsen om Einar Sissener i Norsk biografisk leksikon]
*[http://nbl.snl.no/Einar_Sissener_-_2 Svend Erik Løken Larsen om Einar Sissener i Norsk biografisk leksikon]
*[https://sceneweb.no/nb/artist/19841/Einar_Sissener Einar Sissener] på Sceneweb
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037045064693 Einar Sissener i folketellingen for Kristiania for 1900]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037045064693 Einar Sissener i folketellingen for Kristiania for 1900]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392092357 Einar Sissener i folketellingen for Kristiania for 1910]. Fødselsåret er her feilaktig oppgitt som 1896, selve datoen er riktig.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392092357 Einar Sissener i folketellingen for Kristiania for 1910]. Fødselsåret er her feilaktig oppgitt som 1896, selve datoen er riktig.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer