Einar Sissener (1897–1968): Forskjell mellom sideversjoner

Einar Sissener var sønn av apoteker og kjemiker Einar Andreas Sissener (1851–1931) og Ida Cathrine Dorthea Schnitler (1864–1937), og forble ugift. Han var bror av ingeniøren [[John Sissener (1895–1988)|John Sissener]] (1895-1988) og direktør [[Wilhelm Sissener]] (1901-1977), og onkel til næringslivslederen Einar Wilhelm Sissener (1929-2008).

{{thumb|Syndere i sommersol film annonse 1934.jpg|Faksimile fra Dagbladet 15. februar 1934: annonse for filmen ''Syndere i sommeren'' etter [[Sigurd Hoel]]s roman. Einar Sissener hadde regien, og spilte også en ledende rolle i filmen.}}

Sissener tok examen artium ved Frogner gymnas i 1915. Han begynte deretter å studere jus, men tok ikke noen universitetsgrad. Han var imidlertid aktiv i studentmiljøet, som redaktør for studentbladet Minerva og styremedlem i Det norske Studentersamfund, der han var sjef for Samfundsteatret.  

Sissener debuterte han som skuespiller i G. B. Shaws komedie ''Man kan aldrig vite'' på [[Centralteatret]] i 1919. I 1920 hadde han sin første hovedrolle i farsen ''Et døgn uten løgn'' og i 1923 fikk han sitt gjennombrudd som ''Gottfried'' i Holbergs ''Det lykkelige Skibbrud''. Fra 1924 hadde han suksess i flere omganger i tittelrollen i Molières ''Scapins skøyerstreker'' på Nationaltheatret. I to perioder mellom 1933 og 1937 var Sissener dessuten sjef for [[Det Nye Teater]].

Sissener spilte i flere filmer. Hans filmdebut kom i 1926 i Carl Th. Dreyers ''Glomdalsbruden'' og i 1931 spilte han ''Harald'' i ''Den store barnedåpen'', den første norske lydfilmen (som han var med-regissør på, sammen med [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]). Sissener hadde både regi og hovedrolle i ''Syndere i sommersol'' (1934). På radio ble han kjent for en rekke sketsjer, blant annet som figurene ''Døren'' og ''Doffen'', men var ikke så aktiv i fjernsynet.