Einar Skinnarland: Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0246 7.jpg|Skinnarland i 1947|''Norske skiløpere'' utgitt av Skiforlaget - Erling Ranheim, 1955-1960 (Oslo, 1957) /[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0246 7.jpg|Skinnarland i 1947|''Norske skiløpere'' utgitt av Skiforlaget - Erling Ranheim, 1955-1960 (Oslo, 1957) /[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[Einar Skinnarland]]''' (født [[27. april]] [[1918]] i [[Møsstrond]] i [[Vinje kommune]], død [[5. desember]] [[2002]] i Toronto, [[Canada]]) var en [[Motstandsbevegelsen|motstandsmann]] og medlem av [[Kompani Linge]] under [[andre verdenskrig]]. Han deltok i [[tungtvannsaksjonen]] og ble to ganger tildelt [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]] for sin innsats.
'''[[Einar Skinnarland]]''' (født [[27. april]] [[1918]] i [[Møsstrond]] i [[Vinje kommune]], død [[5. desember]] [[2002]] i Toronto, [[Canada]]) var [[Motstandsbevegelsen|motstandsmann]] og medlem av [[Kompani Linge]] under [[andre verdenskrig]]. Han deltok i [[tungtvannsaksjonen]] og ble to ganger tildelt [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]] for sin innsats.
 
Han var også en god langrennsløper og slalåmkjører før og etter krigen, som representerte [[Rjukan Idrettslag|Rjukan IL]].


Han bodde i [[Rjukan]] og i hans klasse på middelskolen gikk også blant andre [[Knut Haugland]] og [[Gunnar Sønsteby]], som begge i likhet med Skinnarland ble tildelt [[Krigskorset]] for sin innsats. I samme kull gikk [[Halvor Rivrud]], [[Olav Skogen]], [[Leif Nielsen]], [[Rolf Solem]], [[Torjus Aarnes]], [[Knut Berge]] og [[Einar Nordgaard]]. I kullet etter gikk tungtvannssabotørene [[Claus Helberg]] og [[Jens-Anton Poulsson]].
Han bodde i [[Rjukan]] og i hans klasse på middelskolen gikk også blant andre [[Knut Haugland]] og [[Gunnar Sønsteby]], som begge i likhet med Skinnarland ble tildelt [[Krigskorset]] for sin innsats. I samme kull gikk [[Halvor Rivrud]], [[Olav Skogen]], [[Leif Nielsen]], [[Rolf Solem]], [[Torjus Aarnes]], [[Knut Berge]] og [[Einar Nordgaard]]. I kullet etter gikk tungtvannssabotørene [[Claus Helberg]] og [[Jens-Anton Poulsson]].
Linje 6: Linje 8:
Skinnarland hadde utdannelse fra eksamen fra [[Porsgrunn tekniske fagskole]], og arbeidet fram til krigen som ingeniør med demningen ved [[Møsvatn]]. Han deltok i [[Angrepet på Norge i 1940|kampene i april 1940]] i [[Rjukan]]-området. Han kom tidlig med i motstandsarbeidet i dette området og møtte her tidlig sambygdingen Sønsteby. Han ble arrestert høsten 1941 for illegalt radioarbeid, men snart løslatt igjen da hans medvirkning ikke kunne bevises.
Skinnarland hadde utdannelse fra eksamen fra [[Porsgrunn tekniske fagskole]], og arbeidet fram til krigen som ingeniør med demningen ved [[Møsvatn]]. Han deltok i [[Angrepet på Norge i 1940|kampene i april 1940]] i [[Rjukan]]-området. Han kom tidlig med i motstandsarbeidet i dette området og møtte her tidlig sambygdingen Sønsteby. Han ble arrestert høsten 1941 for illegalt radioarbeid, men snart løslatt igjen da hans medvirkning ikke kunne bevises.


I mars 1942 deltok han i kapringen av [[DS «Galtesund»]] under ledelse av [[Odd Starheim]] og kom med denne til [[Aberdeen]] 17. mars, og deretter til [[London]]. Her ble han innrullert i [[Special Operations Executive]] (SOE) og kompani Linge. Etter en kort opplæring ble han etter 11 dager sendt tilbake til Rjukan-området for å opprette en lokal milorg-avdeling der og utvikle kommunikasjonen mellom motstandsbevegelsen i dette området og London. Han vendte hjem til foreldrene og den offisielle forklaringen på fraværet var at han hadde vært på ferie rundt på Østlandet. Han fikk arbeid med byggingen av demingen ved [[Mårvatnet]].
I mars 1942 deltok han i kapringen av [[DS «Galtesund»]] under ledelse av [[Odd Starheim]] og kom med denne til [[Aberdeen]] 17. mars, og deretter til [[London]]. Her ble han innrullert i [[Special Operations Executive]] (SOE) og kompani Linge. Etter en kort opplæring ble han etter 11 dager sendt tilbake til Rjukan-området for å opprette en lokal milorg-avdeling der og utvikle kommunikasjonen mellom motstandsbevegelsen i dette området og London. Han vendte hjem til foreldrene og den offisielle forklaringen på fraværet var at han hadde vært på ferie rundt på Østlandet. Han fikk arbeid med byggingen av demningen ved [[Mårvatnet]].
 
Under de omfattende tyske razziaene i Rjukan-området fra 12. desember 1942, og han ble varslet om at [[Gestapo]] jaktet særlig på ham. Han fikk av sine overordnede i London selv valget om han skulle flykte til Sverige og deretter tilbake til Storbritannia, eller bli i Norge. Hans valgte da å gå i dekning i hytta Nilsbu, vest for [[Møsvatn]], og dette ble hans nye base hvor han stod for radiokommunikasjon med London og viderebrakte etterretningsrapporter om de tyske aktivitetene på Vemork hans fikk fra kontakter som arbeidet i fabrikken og var en kommunikasjonskanal for sabotørene under anslagene mot Vemork. Han meldte også om virkningene av [[Bombinga av Vemork 16. november 1943|det amerikanske bombeangrepet 16. november 1943]], både skadene dette hadde på anlegget og produksjonen, beslutningen om å flytte dette til Tyskland, og den psykologiske virkningen bombingen hadde blant sivilbefolkningen i Rjukan.
 
Han bisto under senkningen av [[DF «Hydro»]] og senere mottaket av styrker fra Kompani Linge høsten 1944 som skulle sikre [[Møsvatn]]-demningen og andre installasjoner mot mulig tysk sabotasje ved en evenuell tilbaketrekning, den såkalte ''Operasjon Sunshine''.
 
Han ble tildelt Krigskorset med to sverd (to ganger), den britiske tapperhetsmedaljen Distinguished Conduct Medal, den amerikanske Frihetsmedaljen og den franske Croix de guerre 1939–1945 med palme.


Under de omfattende tyske razziaene i Rjukan-området fra 12. desember 1942, og han ble varslet om at [[Gestapo]] jaktet særlig på ham. Han fikk av sine overordnede i London selv valget om han skulle flykte til Sverige og deretter tilbake til Storbritannia, eller bli i Norge. Hans valgte da å gå i dekning i hytta Nilsbu, vest for [[Møsvatn]], og dette ble hans nye base hvor han stod for radiokommunikasjon med London og viderebrakte etterretningsrapporter om de tyske aktivitetene på Vemork og var en kommunikasjonskanel for sabotørene under anslagene mot Vemork.
Etter krigen flyttet han til Canada og arbeidet med store damprosjekter.


== Kilder ==
== Kilder ==
{{thumb|Minnesmerke Vemork tungtvannsaksjonen 28. februar 1943.JPG|Einar Skinnarlands navn er påført minnesmerket over sabotasjeaksjonen 28. februar 1943, som er reist på Vemork.|Stig Rune Pedersen (2021)}}
* Asgeir Ueland: ''Tungtvannsaksjonen - historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord'', Gyldendal 2013, ISBN 978-82-05-43037-2
* [https://www.nrk.no/telemark/einar-skinnarland-er-dod-1.297479 Einar Skinnarland er død], nekrolog hos NRK
* [https://www.nrk.no/telemark/einar-skinnarland-er-dod-1.297479 Einar Skinnarland er død], nekrolog hos NRK
* [https://framtida.no/2015/01/05/den-ukjente-sabotoren Den ukjente sabotøren], Martin Årseth, [[Vest-Telemark Blad]], 5. januar 2015
* [https://framtida.no/2015/01/05/den-ukjente-sabotoren Den ukjente sabotøren], Martin Årseth, [[Vest-Telemark Blad]], 5. januar 2015
Linje 17: Linje 27:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Vinteridrettsutøvere]]
[[Kategori:Vinje kommune]]
[[Kategori:Vinje kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Kompani Linge]]
[[Kategori:Kompani Linge]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Milorg]]
[[Kategori:Milorg]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer